top of page

"Spider Man: Into the Spider-Verse" (2018) - En mesterlig animasjon av oppfinnsom fortelle

Tenåringen Miles Morales får plutselig en dag superkrefter, akkurat som sitt store idol Spider-Man! Etter hvert oppdager han også at han langt ifra er den eneste med superkrefter, for i et parallelt univers finnes også andre Spider-folk, inkludert den originale Peter Parker. En trussel som truer med å utslette hans egen verden må forsøkes stoppes, før det er for sent.

Ikke la denne noe snodige handlingen og beskrivelsen (ei heller den gørr kjedelige filmplakaten) hindre deg i å se ”nok en Spider-Man film”, for Spider-Man: Into The Spider-Verse er faktisk en av de beste som sådan!

Glem alle de evinnelige Spider-Man rebootene de siste 10 årene, for dette er en Marvel-film som oser av frisk nytenkning, energi og et bankende hjerte i midten. Vi kjenner alle til historien om Peter Parker, men når også tenåringsgutten Miles opplever noe av det samme, å bli bitt av en radioaktiv edderkopp, blir plutselig også han selveste edderkoppmannen med tilhørende superkrefter.

Animasjonsstilen føles som en slags blanding av tegnet animasjon, ispedd en teknikk det er vanskelig å sette fingeren på hva er, men noe er det som i hvert fall skiller denne filmen fra annen animasjon. Resultatet er en endeløs rekke visuelle tablåer som gnistrer, imponerer og gjør at selv en godt voksen barnslig anmelder sitter og nærmest måper imponert i kinosalen.

Dette er et bevis på at det i alle høyeste grad finnes kreative, dyktige og oppfinnsomme krefter, selv innenfor genrefabrikken Hollywood, noe som tar superheltgenren et steg videre fra det den har vært i lang tid nå. Spider-Man: Into the Spider-Verse har nemlig også noe befriende optimistisk, sjarmerende og hjertevarmt over sine karakterer, manus og historie. Dette får filmen til å glimre friskt over de ellers så dørgende selvhøytidelige, mørke og dystre superheltfilmene (vi husker enda Batman vs. Superman, Suicide Squad, med flere!).

Nærmest alt synes å stemme i denne produksjonen, og det i en tegnefilm, tenke seg til! Når så du blant annet sist en tegnefilm hvor man blir oppriktig rørt av historien og enkeltkarakterene, eller hvor man synes spenningen faktisk er skummel og svært medrivende?!

Spider-Man: Into the Spider-Verse kommer slik som en uventet juvel, både innen Marvel-rekka, men også som en ren animasjonsfilm for øvrig. Filmen snakker de unges språk, hvor humoren sitter som et skudd, manus er smart, oppdatert, ungdommelig og friskt, uten å bli kleint.

Det helt vilt visuelle uttrykket, de deilige variasjonene og oppfinnsomheten synes utømmelig, blant annet gjort med tegneserieinspirert stil, med tilhørende uendelige mange muligheter. Ta også med dens effektive fortellerstil og karakterer med nydelige familiebånd og moralske antenner, ja så har man endelig en Spider-Man historie som treffer blink, føles friskt ny, og som vil gå rett i fletta også hos voksne. Hvem skulle tro dette om en tegnefilm?!

(Foto/Copyright: United International Pictures)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page