top of page

'Searching' (2018) - Nyskapende thriller som imponerer og fenger stort

Når tenåringsdatteren til David en dag forsvinner sporløst, begynner han å gå igjennom nettleseren til datteren og snakke med vennene hennes. Etter hvert oppdager han at hun var mer hemmelighetsfull enn han trodde. Når politiet ikke kommer med noen spor, starter han sin egen etterforskning via sosiale media, på nettet, blant kontaktnettverket hennes og de tilhørende datasporene datteren har etterlatt seg i tiden før hun forsvant.

Et kjapt googlesøk (hehe) av regissør Aneesh Chaganty avslører at han selv har jobbet som kreativ reklameskaper for nettopp denne søkegiganten. Han ville imidlertid heller satse på filmen, og med denne bemerkelsesverdig særegne og sterke regidebuten oppviser han en både kreativ, dyktig og svært fengende evne til å lage film.

Searching handler altså om en far som via datteren Margots mange elektroniske spor gir seg i kast med å forsøke å finne utav hva som har skjedd med henne. Rollen som David spilles av John Cho, blant annet kjent fra de to siste Star Trek-filmene, mens Debra Messing (Will&Grace) er etterforskeren som forsøker å hjelpe ham med å finne datteren.

Foruten denne mystiske forsvinningen, tar filmen også for seg vår digitale tidsalder, noe den gjør på glimrende vis. Nærmest hele filmen foregår igjennom enten en laptopskjerm, via facetime-dialoger, mobilsamtaler, og andre diverse datatekniske samtaleformer. Det hele er så finurlig og effektivt sydd sammen at man aldri rekker å kjede seg. Regi, klipp og sammensettingen av alle disse elementene snakker dagens digitale høyhastighetsspråk på ypperlig forklarende og forståelig vis, uten at det blir for kjapt eller forvirrende for oss. Chaganty tar seg tid til å bygge opp karakterene sine. Han etablerer både empatiske og troverdige linjer, og når ting eskalerer blir vi derfor både engasjerte og godt revet med. Med dette menneskelige dramaet i bunn, effektiviseres også spenningen videre, mens utallige twister og vridninger hele tiden overrasker oss. Der også Unfriended (2014) tok for seg vår netthverdag, dog i en langt mer skrekkdrevet historie, der tllbyr Searching flere lag og en dybde av interessante skildringer, foruten bare ren skrekk og spenning.

Underveis lekes det med våre (forhånds)antakelser, fordommer og måten vi tenker rundt mennesker på, vi møter oss selv i døra. Mot slutten går det kanskje litt fort i svingene her og der og vi må virkelig følge med for å henge på.

Filmen blir kanskje ikke fullt så neglebitende spennende som man skulle ønsket, men man blir likevel virkelig revet med, mye takket være denne fremgangsmåten i stil og regi. Skuespillet er litt så som så av enkelte, uten å røpe hvem dette gjelder. Filmen kan også kritiseres for å virke litt formløs, der den blander både thrillerelementer, menneskedrama, samtidssatire og humor.

Det er likevel utvilsomt store kvaliteter og interessante observasjoner og kommentarer i fleng her rundt hvordan vi mennesker er og oppfører oss digitalt og på nettet. Igjennom både hashtags, nicknames, passord, videoblogging, selvskryt og falske fremtoninger på nett, blir Searching et ypperlig bilde på vår teknologistyrte hverdag og hvordan vi ofte patetisk og trist oppfører oss igjennom disse mediene. Pappa Davids frykt, angst og indre frustrasjon spilles og skildres veldig godt der vi som publikum også kjenner på angstfølelsene ved å skulle orientere oss og dykke ned i et endeløst digitalt mareritt etter spor og i jakten på det som har skjedd med vårt barn.

Det er denne fylden av både satire, menneskeskildringer, frykt og spenning, som gjør Searching så voldsomt vellykket. Her er det flust med fallgroper hvor regissør Chaganty kunne ha tryna, men regien er så streng, perfeksjonert og historien så velskrevet, at det stort sett funker all the way. Teknisk er den imponerende fyldig, troverdig og forseggjort, med et medrivende emosjonelt familiedrama i sentrum. Som thriller er den fengende fra start til slutt, alene en kjempekvalitet innen genren. Tilbake sitter man og, foruten å være imponert, tenker over at man kanskje burde komme seg hjem for å slette litt netthistorikk, i paranoiaens navn. Chagantys regidebut imponerer stort med sitt finskrevne og detaljerte medrivende mysterium som samtidig nagler vår samtid og nettkultur på kornet i annethvert bilde.

(Foto/Copyright: United International Pictures)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page