Norske kinoer: ikke akkurat 'a quiet place'...

Forrige helg hadde den allerede skamroste skrekkthrilleren A Quiet Place endelig også norgespremiere. Filmen handler om en nær postapokalyptisk fremtid hvor livsfarlige vesener har utryddet det meste av menneskeheten. En liten familie prøver å overleve marerittet, men monstrene har en ekstremt god hørsel, noe som gjør dem i stand til å høre hver minste lyd fra folk, overalt, alltid.

Med dette som utgangspunkt tegner regissør og en av hovedrolleinnehaverne, John Krasinski, et skremmende fremtidsbilde med dette monstermarerittet av en film.

Siden familien altså må trå svært varsomt over alt hvor de befinner seg, foregår det meste av filmen uten dialog og med tilhørende stillhet på lydsporet. Kun tidvis avbrutt av klassisk spenningsmusikk og enkelte små utrop, tas vi som publikum igjennom 90 minutter pur skrekk, og det på en usedvanlig herlig spennende måte grunnet filmens store fravær av lyd.

Den ene dattera er forresten også døv, noe som tilfører ytterligere spenning til historien siden hun derfor har vanskelig med å høre om noe farlig nærmer seg…

Men, hvordan vil kinopublikummet motta en film som dette? Altså, klarer folk å holde kjeft i kinosalen? Hva med knitrende papir og kinosnop, popcornknasking og andre ulyder? Siden dette er et velkjent gjennomgående problem i norske kinosaler, hvordan skal disse klare å sitte musestille i nesten 90 minutter?

Kinoene selv akter selvsagt ikke å nekte folk salg av uromomenter i forkant, i frykt for opprør og boikott fra publikum. Likevel… dette er en film man sitter og nærmest holder pusten av igjennom hele handlingen, både fordi den er sykt spennende, men også grunnet den nevnte stillheten som gjør at alle i salen hører hver minste rap, fis eller knirkende stolsete.

Undertegnede grøsser på ryggen når han tenker på hvor mange useriøse folk som kommer til å forringe en slik filmopplevelse. Dette er synd, for A Quiet Place er virkelig en film man nettopp bør oppleve på kino, og i stillhet.