'Cruising' (1980) - Særegent og uredd miljøportrett med stødig Pacino
En seriemorder synes å herje i det mer mørke og ekstreme homsemiljøet i New York og en politimann blir sendt inn undercover for å forsøke å finne morderen. Steve Burns tar på seg jobben og blir etter hvert innlemmet i et miljø og en kultur som han selv også får problemer med…
Al Pacino står i hovedrollen i denne eldre men akk så fascinerende filmen. Cruising er et bekmørkt, dedikert og på lang vei svært realistisk bilde på en kultur det er lett å misforstå eller bli støtt av.
Kanskje ikke så rart dog, for her spares det ikke på verken nakenhet, seksuelle situasjoner, miljøer og tematikk, ei heller lar regissør William Friedkin oss slippe billig unna på andre måter. Filmen hans er nemlig også svært tvetydig, mystisk diffus her og der, og man sitter til slutt igjen med masse å tygge på!
Ikke en film for alle dette, med andre ord, men det er utvilsomt en tøft vågal, herlig utildekket og sprek skildring Friedkin gjorde med dette homsemiljøportrettet tilbake i 1980. Mannen som også står bak en av filmhistoriens mest hyllede og elskede filmer i Eksorsisten (1973), gjør med Cruising noe som særlig i dag, snart 40 år etter, kanskje er enklere å like og beundre.
Filmen ble nemlig visstnok ikke så godt tatt i mot i 1980, og det er ikke så rart å forstå, sånn egentlig. Her er det nemlig lett å hyle ut om skildringen rundt homsemiljøklisjéer, stigmatisering av homofile, kriminalisering av dem, og så videre. For uerfarne var nok filmen også svært dristig, mørk, skitten og vulgær, ikke minst.
I dag er det enklere å se på filmen som en imponerende dristig og beundringsverdig skildring, selv om filmen også den gang understreket i manus at ofrene for morderen alle hang ”utenfor det homofile mainstreammiljøet”, som den ene politimesteren ettertrykkelig sier i en tidlig scene.
Al Pacino i hovedrollen som Steve Burns er både bra spilt og spennende skrevet. Hans innblanding i miljøet, stort sett helt avskåret fra vanlig politimiljø, setter virkelig sine spor i ham. Han begynner etter hvert å slite hjemme med den kvinnelige samboeren sin, synes forvirret og sterkt påvirket homsemiljøet han vanker i. Dette er både dristig, spennende og dybdemessig skrevet!
Heller ikke jakten på morderen er klokkeklar, og vi får flere merkelige hendelser og diffuse antydninger som kan tyde på at ikke alt nødvendigvis er som vi først tror og tenker. Helt til slutt får vi en scene som virkelig vil slenge spørsmål inn i hodene våre, og Friedkins merkelig særegne stil gjør seg for alvor gjeldende…
Cruising er en fascinerende miljø- og tidsskildring, hvor 80-talls og S&M-kulturen nærmest bugner over i all sin frodige, svette og klamme tilstedeværelse. Dette er en brutalt ærlig skildring, uredd og vulgær seksuell, men også et spennende bilde av menneskelig psykologi på mange måter. Den har en litt snikende uhygge også som thriller, og særlig et av drapene er direkte fælt ubehagelig og realistisk. Som sagt, ikke for alle dette, men ønsker du en spennende tematisk tidsskildring og en særegen regi, vil Cruising muligens sette godt spor i deg.
(Cruising kan i skrivende stund streames på Netflix)