top of page

'Retribution' (One of Us) (2016) - Hva hevn, sinne og følelser kan gjøre...

Denne miniserien av 4 episoder er skrevet av folkene bak den spennende serien The Missing fra 2014. Denne gang er det om mulig enda mørkere og dystrere, for det hele åpner med det groteske og brutale drapet på det unge nygifte paret Grace og Adam Elliot som også venter barn da de blir drept.

Handlingen spinner rundt to nabofamilier som bor langt utpå det skotske høylandet, hvor det er fjernt fra folk, men også vanskelig å skjule ting for hverandre. Litt etter litt kommer stadig nye overraskelser for en dag, og de to familiene får virkelig kjørt sine relasjoner, vennskap og tillit overfor hverandre.

Retribution, eller One of Us som serien også heter, fokuserer ikke bare på etterforskningen rundt dette dobbeldrapet. Her står familiens reaksjoner, handlinger og bearbeiding av den fæle hendelsen nemvlig mer i sentrum. Hva skjer med oss mennesker når man mister sine kjæreste? Hvordan reagerer vi forskjellig? Og hva er man i stand til å gjøre, om man bare er desperat, sint og bitter nok? Det nære og kjære...

Nå er det riktig nok også etterforskere med i bildet her. Laura Fraser spiller etterforskeren Juliet som aner mistanke når de to familiene ikke synes å oppføre seg helt troverdig etter dobbeldrapet. Fraser har tidligere vært å se i nevnte The Missing og en annen krimminiserie i fjorårets The Loch. Hennes bihistorie med en syk datter er noe som føles litt malplassert og unødvendig for hele serien egentlig, og som godt kunne vært luket bort. Det skjer nemlig mer enn nok med de to hovedfamiliene, og den ene hemmeligheten og relasjonen nærmest avveksler den andre her.

Som krimmysterium er Retribution både spennende, medrivende og opprivende. Serien starter faktisk med å vise oss hvem morderen er, det er ikke hvem denne er som skal vise seg å være hovedspenningsgrepet, men mer det som skjer etterpå. Tematisk berører manus og serien sider som alle kan relatere seg til, selv om man kanskje ikke akkurat har opplevd en slik tragedie som dette her. En mørk og dyster serie.

Mye av poenget med Retribution er å skildre oss mennesker, egentlig på vårt verste, mest kyniske og emosjonellstyrte. Dette gjør serien til en veldig mørk og i mengden slitsom tragisk affære, for det er langt mellom lyspunktene her. Enkelte sammentreff og grep er også påfallende kunstige, smått søkt og ”tilfeldige”, som for å bare sparke handlingen fremover og videre.

Skuespillet er derimot glimrende fra hele rekken av kjente og mindre kjente britiske skuespillere her! Det er blant annet store emosjonelle variasjoner som skildres, og på det verste kan det bli noe slitsomt som sagt. Likevel, liker du sterk britisk krim, med en litt mer særegen historie hvor fokus er mer på de berørte enn på selve krimplottet, ja så kan Retribution veldig gjerne falle svært godt i smak. Det er en råhet i det vakre landskapet her og innen menneskelig brutalitet over historien og moralen som det er vanskelig å si noe på. Livet er som vi alle vet en eneste lang berg- og dalbane, inkludert tragiske og fæle hendelser, og Retribution forteller oss at man ikke kan rømme fra sannheten og konsekvenser av hva man gjør i livet. Enkelt og greit, brutalt og sant. Fascinerende og underholdende.

(Retribution kan streames på Netflix.)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page