'The End of the F***ing World' (2017) - En moderne og yngre Bonnie & Clyde, med flere la

James og Alyssa er begge 17 år gamle og faller for hverandre på skolen en dag. De er to utskudd som begge er fullstendig klar over at de er annerledes, men som tiltrekkes hverandre av forskjellige grunner. James er sikker på at han er psykopat og følgende henger med Alyssa for å drepe henne, tror han. Hun søker på sin side noe nytt, annerledes og spenning i en ellers så grå og gørr kjedelig hverdag. Sammen kan de bli krutt, håper de, men også en katastrofe!

Sammen legger de etter hvert ut på en roadtrip hvor flere ting går galt, men samtidig utvikler de et vennskap og en avhengighet for hverandre som både er smått rørende, sjarmerende og tidvis morsomt. Som en slags moderne og yngre Bonnie & Clyde svipper de innom ran, innbrudd, drap og jakten på Alyssas biologiske far...

The End of the F…ing World befinner seg i en slags krysning mellom en smårar coming of age-skildring og en mer direkte psykopatisk skildring alá Hannibal, American Psycho og liknende portretter av slitende mennesker.

Serien er veldig bingevennlig, for de 8 korte 20-minutters episodene sluker man lett og fort. Episodene varierer i handling og utvikling, hvor særlig 3-4 av dem står ut som særs underholdende.

Det er en narrativ utvikling her som både er uforutsigbar og relativt saktegående i språk og uttrykk, men nettopp derfor kan serien oppleves nær gørr kjedelig det ene øyeblikket, for så å plutselig bli veldig medrivende!

Nøkkelen til seriens fascinasjon ligger dog mest i de to hovedkarakterene. James er en i utgangspunktet møkka kjedelig og tam grå gutt, men i kraft av kommentatorstemmene som supplementerer hans replikker skapes morsomme observasjoner, tanker og handlinger. Noe av dette er morsomt gjenkjennelige for alle som har vært ungdom, andre er mer småpsykopatiske i all sin særhet.

James spilles glimrende av Alex Lawther som har dette enkle litt stakkarslige utseendet og fremtoningen som passer James utmerket. Alyssa spilles av Jessica Barden, ei dame som er 25 år men ser ut som 17! Hennes sterke ansikt og skuespill gjør henne til en hat/elsk-karakter, på samme linje som James, men hun klarer å skildre denne sårbarheten i en ungdom som av ren stahet vil være selvstendig, men som ikke alltid klarer det fordi hun enda også er et sårbart barn. I birollene ser vi også herlige skuespillere og folk man rekker å bli litt glade i, noe som utfyller James og Alyssa veldig godt.

Deres balanse som naive, bråvoksne men fremdeles så unge, så unge, gjør at sjarmen alltid er der tilstede samtidig som deres særegenheter altså gjør at vi aldri helt vet hva disse to kan finne på.

De to befinner seg dessuten i en hverdag bestående at tullete, teite og skuffende voksne som slik får passet sitt påskrevet og blir delvis skyldige i at deres to barn er såpass forvirra og slaskete freaks som de har blitt. Samfunns-, kultur- og voksenkritikken ligger slik som en kraftig understrekende linje over manus og hele serien, uten å bli for kleint påfallende eller pekefingeraktig heller.

The End of the F…ing World er slik en aldri så liten nyluktende juvel av en serie som man selvsagt krysser fingrene for at får flere sesonger, for James og Alyssas historie og personligheter har så sykt mye å by på, både direkte og indirekte, som en kommentar til minst like mye både under og over linjene. Den er kanskje ikke alles cup of tea, det hviler eksempelvis en brutal ærlighet over serien, både i manus, handling og i måten man ikke legger skjul på aspekter rundt det å vokse opp. Summen blir veldig underholdende, emosjonell, uten nødvendigvis å glitre overdrevet hele tiden, men serien tilbyr noe som føles sjeldent og friskt nytt. The End of the F...ing World kan streames på Netflix.

(Foto/Copyright: Netflix)