'Voyeur' (2017) - Peeping Tom møter veteranjournalist til en overraskende slutt!
Netflix sin nye snodige dokumentar tar for seg en sak som på én og samme gang både er oppsiktsvekkende medrivende, og kvalmende egosentrisk erkeamerikansk på sin hals.
Den kjente journalisten Gay Talese har i årevis undersøkt og hatt samtaler med Gerald Foos, en kar som ifølge ham selv har hatt et motell i Colorado hvor han i all hemmelighet overvåket og spionerte på gjestene sine. Igjennom spesialdesignede luker i taket, kikket han ned på de intetanende gjestene fra sin observasjonsplattform.
Som en slags skrekkens ekte Norman Bates fra Psycho (1960) fremstår denne Gerald Foos som et amerikansk mareritt av en fyr, kanskje litt bortsett fra at han egentlig virker ganske normal.
Muligens er det også derfor at journalistlegenden Gay Talese selv etter hvert skal vise seg å bli lurt…
Vi møter først på Talese hvor han presenteres som den 80 år gamle erfarne ringreven han er. Lite eller ingenting ser ut til å gå ham hus forbi som journalist og menneske, han er hardtarbeidende og ekstremt nøye i sitt arbeid, ikke minst rundt sin bruk av kilder. I tilfellet med Foos, er det dog kun han som egentlig skal vise seg å være den eneste kilden til det han selv hevder. Her ligger også usikkerheten rundt hvorvidt Talese skal stole på ham eller ikke, men etter over 10 års ”vennskap” og grundige dialoger dem imellom, går etter hvert Talese med på å skrive bok om hendelsene, noe han skal måtte angre bittert på…
Foos hevder han begikk disse handlingene på 60/70-tallet og er derfor med på å offentliggjøre dette nå siden han kan gjemme seg bak foreldelsesprinsippet. Over disse årene han kikket på folkene så Foos alt mellom himmel og jord, fra sitt kikkertak, en erfaring han selv kaller for ”forskning” der han fikk et tverrsnitt av folks sexliv, samtaler, krangler, holdninger og oppførsel.
Det er likevel spesielt én hendelse Foos ble vitne til som virkelig synes mer alvorlig enn noen annen, nemlig et drap!
Som dokumentar får vi se veldig mye av både Talese og Foos. Den ene synes mer egosentrisk narsissistisk enn den andre, og med påfølgende egoistiske grunner for å ville være med i dokumentaren. Begge er på sitt vis kikkere; Talese observerer og skriver om mennesker, Foos observerer for seksuell nytelse og begjær som kikker. De to mennene blir slik satt opp i mot hverandre og skaper fascinerende bilder på oss mennesker, samtidig som dette i lengden og mengden blir noe voldsomt i sitt fokus på nettopp disse to, mer enn selve hovdesaken om dette motellet.
Foos er dessuten trolig en sosiopat som elsker oppmerksomhet, noe som gir dokumentaren et småekkelt preg av å nettopp gå hans ærend og tjene hans ønske. Forsåvidt også Teleses hovedærend dette på mange måter. Slutten skal ikke røpes her, men det skjer såpass mye forandringer den siste halvtimen at dette gjør filmen både smått rotete og utdragende, men samtidig også dypt fascinerende i all sin ærlige nakne råhet.
Voyeur blir slik en dokumentar som er særs oppslukende på punkter rundt kikkermentalitet, sosiopatiske og narsissistiske mennesketrekk, samt rundt kildearbeid og sikring av dette før man publiserer mulige falske utsagn, rapporter og vitneutsagn. Dette viser hvor utrolig vanskelig det kan være å skulle stole på kilder, selv om man er aldri så overbevist selv. Strukturelt føles filmen nesten mer som en lang rekke intervjuer og portretter, mer enn en granskende dokumentar, og den får slik et sterkt preg av å bygge sin argumentasjon og fremstillinger på to stae mannfolk, rykter og løse påstander, mer enn fakta og beviser. Men bevares, i det minste er dette en underholdende film! Og igjen altså; dette er så amerikansk som man kan få det, på godt og vondt. Voyeur kan streames på Netflix.
(Foto/Copyright: Cris Moris/Netflix)