God reklamejul! Er tv-reklame salgsfremmende eller salgsskremmende?!
(Dette innlegget sto opprinnelig på adressa.no, den 24.november 2017)
Reklame. Hvem liker vel egentlig reklame? Bortsett fra dem som synes bunken med papirreklameblader som fyller opp postkassen er dagens høydepunkt?
Hvorfor er egentlig reklame en så elsk-hat greie? Se bare på mye av tv-reklamen. Hvem klarer å bli fristet av gnåletilbudene til Elkjøp, Power (tidligere Expert), eller XXL? Alle som har gått fem på og møtt opp på Elkjøp vet jo at de uansett ikke har varen inne på lager fordi de heller skal prakke på deg en dyrere modell. Og derfor, siden du nå først har dratt til butikken så kan du jo likesågodt derfor bare kjøpe denne modellen i stedet, ja, så blir ikke turen helt forgjeves si!
Åsså har vi de der provoserende idylliske familierelasjonene som også går igjen på tv. En typisk blendahvit streit familie sitter rundt middagsbordet, gjerne med dubbede norske stemmer, og hvor mor, far og to perfekte barn illustrerer alt hva man selv sitter og misunner hjemme i stua.
Hvor er realismen? Det er jo så man nesten blir sur nok til å bytte kanal.
Eller hva med måten mannfolkstemmer (ofte Nils Ole Oftebro) snakker på i en reklame. Har du noen gang lagt merke til dette (selvsagt har du det, det er som regel disse reklamene du skrur ned lyden på), typisk av en intens kommentatorstemme som med merkelig overdrevet dyp røst intenst roper ut de fantastiske kvalitetsvarene og prisene på dem, som om han mest vil angripe og drepe deg. S
Jeg ser for meg denne karen snakke slik til folk på gata. Da hadde man trolig lagt på sprang ganske fort, i retning politiet neste! Alle vet at dype stemmer gir mer respekt og oppmerksomhet enn en svak pipestemme, men det interessante spørsmålet blir her mer hvor mange som bevisst klarer å stritte imot ”fristelsen” eller ikke, hvem som mer blir skremt og provosert av denne sinte mannen.
Noe av det verste er kanskje kanalenes egenreklamer, der de reklamerer for sine egne produksjoner. Vi har jo NRK, som stort sett koker spiker på sin egen suppe, altså lager programmer om egne programmer av typen Tidsbonanza, Tilbake til 80-tallet og utallige ’husker du’-ruller som sportskavalkader og liknende. Noe må jo statskanalen fylle reklamehullene sine med må vite. Her er kanskje likevel TV Norge verst. Det kjøres repriser av de samme programmene og episodene hver eneste dag, bare sånn i tilfellet man gikk glipp av Mandagsklubben på mandag, tirsdag, onsdag og torsdag, ja så kan man jo alltids se mandagens program igjen på fredag.
Enkelte karakterer går også igjen i reklamer, som han der lettere og tydelig gladnaive, men akk så søte trønderen, Arnfinn i Telenor-reklamene. Han er det snakket nok om i media kanskje, men han er en fascinerende skrue, det må en si. Han speiler kanskje befolkningen så godt at han slik har blitt en elskelig karakter?
Men, produktet da… hva var nå det igjen? Arnfinn blir slik kanskje mer kjent enn Telenors forsøk på å fremme sin konkrete vare, i dette tilfellet deres abonnementer og gode 4G-dekning. Ironien i denne tv-reklamemakten blir slik fascinerende.
Dette bringer oss inn på noe av reklamens aller største merksnodigheter, eller ”paradoks” om en kan kalle det dette. Mange reklamer er i seg selv så frastøtende, og i enkelte tilfeller altså overdøvende sitt eget produkt og hovedhensikt, at det kunne vært interessant å få vite om reklamene i det hele tatt funker som slagsfremmende, eller eventuelt er slagsskremmende?!
Når man heller skrur ned eller av lyden på en reklame, bygger opp et indre hat overfor intenst hyppige aktører på tv-reklame som OneCall, Elkjøpt, Braun eller egenpromotering, ja så må en jo spørre seg selv om disse samtidig graver sin egen delvise død?
I det minste bør det vel kanskje i hvert fall gå i null der de mister kunder i like stor grad som de kundene de eventuelt også får av reklamene sine?
Høsten er for øvrig spekket med kjøpelystfristende kampanjer og usjarmerende både gamle og nye tradisjoner. Halloween, Black Friday og nå nytt i år ’singles day’(!). Alt dette før julestresset for alvor slår til. Stakkars de som sliter økonomisk i dette verdens rikeste og dermed også i de fleste tilfellene dyreste land… Det hjelper lite når reklamene lover tilbud, men hvor antallet reklamer og salgsperioder øker for hvert år.
Når det nå lakker mot jul, og julereklamene har gnålt i halvannen måned allerede, ja så er det jo slik at man gleder seg helst enda mer til jul, for da blir alt førjuls- og reklamemaset ferdig! Men nei vent, søren, allerede natt til første juledag starter jo reklamene for romjulssalget og alt byttemaset! God jul folkens!