'God's Own Country' (2017) - Uforglemmelige skuespillerprestasjoner!
Johnny er en ung odelsgutt i Yorkshire som halter seg igjennom hverdagen, delvis til stede på familiegården, delvis på den lokale puben. Han er stadig i bakrus og har kjappe møter med fremmede menn, alt for å unngå det harde arbeidet som gårdsdriften krever. Faren hans er i tillegg ufør og han ansetter derfor en dag rumenske Gheorghe for å hjelpe Johnny med gården. En ordknapp romanse oppstår mellom de to rake motsetningene; en kjekk migrantarbeider og en lat, livstrøtt britisk slask.
God’s Own Country er Francis Lees debutfilm og blir på mange måter en sånn sjelden juvel av en debutantfilm som vil gjøre hele hans karriere på mange måter. Ikke bare er filmen råpen i sine røffe bilder og i det værbitte skotske landskapet, men kontrastene og likhetene mellom dette og hovedpersonene utfyller hverandre mesterlig.
I hovedrollene står Alec Secareanu som Gheorghe og Josh O’Connor som Johnny. Førstnevnte er den rolige, dyktige og dedikerte karen som kan gårdsdrift og særlig dyrehold til fingerspissene. Slaskete Johnny på sin side blir slik på mange måter hans rake motsetning, han er en kar som sakte må tines opp som fra is, til en mer menneskelig varm type.
Secareanu spiller svært stødig, godt og sjarmerende, men det er uansett O’Connor som stjeler filmen. Rollen som Johnny må være en av de best castede og spilte karakterene i britiske filmhistorie, intet mindre! Hans utseende, fremtoning og svake men virkningsfulle naturlige mimikk, oser av slaskete, pottesur, vanskelig ”heterogutt” som man nesten ikke tør å snakke til i frykt for surmaga kommentarer tilbake. Vi kjenner alle en sånn, men det er i skuespillet og i transformasjonen av Johnny at filmens største magi ligger.
Gheorghes påvirkning på ham får slik en forløsende effekt på Johnny som får ham til å åpne seg, bli mer omtenksom og mindre egosentrisk kald. Møtet og følelsene mellom dem illustrerer slik hva kjærlighet og følelser kan gjøre med en stakkar iskald jævel, enten han bor i den tetteste bykjernen eller utpå den forblåste britiske landsbygda.
God’s Own Country er en film som tilnærmer seg sin tematikk fra mannsperspektiv, og mannsperspektiv only, noe som gjør at fremstillinger kanskje særlig i starten kan virke noe overdrevne, rått barske og kleine.
Etter hvert føles det imidlertid langt mer troverdig enn først antatt, mye fordi man skjønner særlig Johnnys indre kamp av delvis motvilje og uerfarne nære omgang med andre mennesker. Filmen er svært god på å skildre dette, i de motstridende macho og myke sidene som konfronteres jevnlig. Dette gir seg blant annet utslag i hardbarka gjørmekamp og råe seksuelle handlinger, hvor guttenes testosteron og følelser raser igjennom kropp og hode der de river og sliter i dem begge. Uopplyste står her i fare for å tro både det ene og det andre om tematikken, men la oss for guds skyld ikke håpe dette står seg innen filmens slutt, for da har man misforstått kraftig.
Gheorghes påvirkning på Johnny mykner ham altså opp, og det harde, selvfornektende hatet fordamper i takt med hans fascinasjon for den nye gårdsgutten. Begge deres indre kamp lyser likevel altså igjennom, mye takket være små og knallbra nyanser i manus, skuespill og i alt det nevnte usagte.
Det er vanskelig ikke å sammenlikne Francis Lees film med navnebror Ang Lees Brokeback Mountain (2005), men denne britiske filmen er enda mer troverdig, realismedrevet og kanskje også mer finstemt spilt. Den ender også bedre og mindre melodramatisk, og litt ironisk nok føles den også ikke like emosjonell på et rart vis, kanskje fordi det ikke brukes så mange filmatiske grep til å styre følelsene våre her. Dessuten merker man det best etter at det er over, først da forstår og skjønner man hvor utrolig bra sammensatt dette menneskedramaet er gjort og ikke minst spilt!
(Foto/Copyright: Another World Entertainment AS)