Okkupert (2017) - sesong 2: Enda mer fengende og fyldig.
Viaplay har med sesong 2 inngått samarbeid med TV2 og serien har fremdeles et av de høyeste budsjettene for en norskprodusert tv-serie noen gang. Handlingen fortsetter noen måneder etter der den slapp, og tidsregningen er fortsatt slik at én episode går over ca. en måned i handlingen.
Tidligere statsminister Jesper Berg har nå gått i eksil i Sverige hvor han forsøker å få i stand en alternativ regjering. Imens dannes en politisk motgruppe hjemme i Oslo, og gamle venner blir raskt uvenner og nye konkurrenter.
Hans Martin Djupvik er nå PST-sjef etter Wenche Arnesens handlinger i forrige sesong. Samtidig dannes et nettverk av motstandsfolk i Fritt Norge-grupperinger over hele landet, noe som byr på stadige utfordringer for regjering, PST og enkeltpersoner. Erik Skjoldbjærg har hovedregien i sesong 2, men med på laget har han også Jens Lien og Charlotte Brändström, mens Karianne Lund og Ståle Stein Berg står for manus. Historien basert på en idé av Jo Nesbø, om et russiskokkupert Norge, må virkelig sies å fenge allerede fra første episode. Her går det både kjapt, effektivt og medrivende for seg, mye takket være actioninnslag, et rikt karaktergalleri som i god grad både engasjerer, provoserer og treffer tematiske linjer man lett engasjeres av. Det er liksom aldri gjort noe liknende her til lands, og bildene av terroraksjoner i Oslo, politiske kamper på toppen, samt personlige dramaer i hus og hjem, fenger overraskende godt i dette selskap!
Det er noe med historien her som delvis føles både skremmende mulig i virkeligheten, samt kan minne om flere realistiske scenarioer, som skaper kombinasjonen av fascinasjon. Seriens kjappe regi gjør at den aldri blir kjedelig, og den utstrakte bruken av locations fra Oslo, både kjente og mindre kjente steder, gjør episodene fargerike og visuelt varierte. Ikke minst føles dette også ekte ut, ikke som utallige kulisser eller at opptakene er gjort i et billigere studio i Ungarn! Sånn sett gir dette Okkupert den kvaliteten den også bør ha for å overbevise oss om at scenarioene den tegner opp for oss er ”ekte” og troverdige. De aller fleste karakterene er med også denne gang, mens nye også har kommet til. Skuespillet er, som alltid med så mange karakterer, varierende. Noen er enda veldig stive og avleverer replikker som høres litt 70-talls ut, og man får litt lyst til selv å rope ’cut!’ og skyte scenen på ny. Man kan alltids også pirke på ting her og der, som flere klassiske tv-seriegrep, kjappe filmatiske dramatopper, og så videre.
Likevel er dette ikke noe irriterende problem, og ekstra gledelig er det også at enkelte karakterer behandles uforutsigbart, man vet aldri hva som kan hende dem, noe som er et klassisk godt og smart underholdningstriks i boka som regissør Skjoldbjærg vet å bruke smart. Interessante problemstillinger, nye scenarioer og kompleksiteten i handlingen er mange av de sentrale drivkreftene i denne fyldige sesongen. Okkupert 2 fortsetter dermed å fascinere, samtidig som den som serie gjør oss både nysgjerrige og medengasjerte i historie og enkeltkarakterer. Som publikummer møter man også seg selv i døra både titt og ofte, for moral, etikk, holdninger og følelser spenner over hele historien med en tematikk som umulig ikke kan engasjere oss. Til det har serien nemlig alt for mange menneskelige sider den slenger i fanget på oss. Okkupert sesong 2 har premiere på Viaplay fredag 29.september. Anmeldelsen er basert på de 4 første episodene, av i alt 8. (Okkupert sesong 1 ligger også på Viaplay). (Foto/Copyright: Viaplay.no)