'De lift' (1983) - Jeg tar nok trappa neste gang...
En heis begynner å vise rare takter som ikke synes å stemme overens med verken teknologi eller logikk. Heismontøren Felix fra heisselskapet Rising Sun forsøker å undersøke hva som kan feile heisen, men finner ingen direkte tekniske feil. Sammen med en gravende journalist stiller de spørsmål til heisselskapet, noe som ikke blir særlig godt mottatt eller går upåaktet hen… Stikkord videre blir teknologisk utvikling og forskning som går galt, microchipteknologi anno tidlig 80-tall, samt en god dose Stephen King-aktig overnaturlig fantasylogikk. Liker du med andre ord en slik blanding kan dette være en liten retrogodbit for deg.
Regissør i nederlandske Dick Maas står også bak den fornøyelige og hakket mer realistiske Amsterdamned (1988), selv om heller ikke denne akkurat skinner av blankpolert troverdighet hele veien. Huub Stapel står igjen i hovedrollen også i De Lift hvor han spiller en familiefar hvis liv blir satt på hodet når han går problemet med denne viltre heisen nærmere etter i sømmene.
På hans hjemmebane skildres en rimelig teit sidehistorie hvor kona blir sjalu og rømmer med barna, bare fordi Felix en dag blir observert snakkende med denne kvinnelige journalisten. Slike grep i filmen både ødelegger og forringer historien unødig, samtidig som hans private dilemma her aldri får noe avslutning innen filmen er over.
Selve hovedhistorien med heisen er den første halvtimen både fornøyelig og morsom leken i all sin fjollete blanding av fantasyskrekk. Man blir fort med på leken, og har man heisskrekk eller klaustrofobi så kan enkelte scener by på litt ekkel stemning og noen grove dødsfall, absolutt. Utover dette er De Lift mest en studie i retro 80-tallsstil, både visuelt, tematisk og i filmatisk (u)logikk. Morsom underholdning dette til en viss grad, men den siste snaue timen faller både humoren, skrekken og engasjementet i saken, kanskje mye grunnet plottet som går litt fra ren skrekkblandet fryd over på en mer konspiratorisk tørr og teknisk heisselskapssak. Et begredelig manus og replikker man ikke en gang klarer å le av, trekker også denne heisen litt ned.
De Lift makter slik ikke å holde på sjarmen og underholdningen like lenge og godt som Amsterdamned, men byr innimellom på enkelte festlige scener som har en egenverdi i seg selv, selv om filmen altså ikke i sin helhet er noe mesterverk.
Dick Maas gjorde i 2001 sin egen amerikanske versjon av filmen (Down) med ingen ringere enn Naomi Watts, James Marshall og Ron Perlman i sentrale roller. Siden filmen har lave 4.4. i rating på imdb.com er det ingen ting som tilsier at denne er noe bedre eller mer underholdende enn denne originale retrorariteten dog. (De Lift kan sees på youtube) (Alle bilder er private skjermdump. Foto/Copyright tilhører filmens rettighetshavere.)