'Hassel' (2017) - sesong 1: Skittenrealistisk røff macho-style fra Stockholm
Når etterforsker Roland Hassels farsfigur og mentor Yngve Ruda brutalt blir drept, vekkes enorme følelser og en vilje i Hassel til å finne ut hvem som står bak. Sammen med et knippe jobbkolleger går han tidvis hardt og røft til verks for å grave dypere ned i Stockholms kriminelle underverden. Samtidig fører også hans livsstil og virke til at hans lille familie blir påvirket. Viaplays nye originalserier om etterforsker Hassel dykker ned i et miljø og en rå virkelighetsskildring som gjør at serien skiller seg merkbart fra de svært mange og mer ”overflatiske” svenske krimseriene. Viaplay blåser her igjen liv i historien om Hassel som er basert på romanserien av Olov Svedelid og som ble til en rekke tv-filmer på 80- og 90-tallet.
I denne versjonen er det Ola Rapace som spiller Hassel, og det i en rolle som føles å passe Rapace veldig godt. Etter å ha vært med i alt fra Bond-filmen Skyfall til mange svenske filmer og serier, får han her en hovedrolle som han altså både spiller og fungerer veldig godt i.
Rapaces røffe utseende og fremtoning er én ting, men også i mer rolige og emosjonelle scener gjør Rapace jobben stødig. Hassels lille familie består av kjæresten Daniela og hennes datter hvis Roland fungerer som en godt likt stefar for. Hennes egentlige far sitter i fengsel, men skal snart ut i det fri, og utfordringene på det private plan er slik noe Roland også må hanskes med i tillegg til hans besatte innbitte vilje til å finne ut hvem som drepte Ruda.
En kinkig og personlig sak, en trøblete og rufsete politietterforsker, gir mange klassiske temalinjer for en krimserie med andre ord, og med handling lagt til et rått politiarbeid og etterforskning, ja så vil nok serien fenge mange. Det røffe uttrykket kommer også til syne i de kornete bildene og en bildeestetikk som minner veldig om 80-tallet i sin dystre og skitne fargedempende visuelle stil. Også musikken tyder på at man har villet tilføre en mer retroaktig stil, samt selvsagt tiltrekke seg gjerne et godt voksent publikum med serien. Hassel er videre en type serie som vil skille folk ganske så godt. På den ene siden er det ikke mest selve plottet og jakten på hvem som er morderen som er det som engasjerer mest, nei da heller mer miljøskildringer, karakterutvikling og skildringene av undergrunns- og det kriminelle smiljøet. Følgende blir serien derfor også veldig tung, dyster, mørk og treig, med typer, miljøer og folk det er vanskelig å like veldig godt. Her ligger derimot kanskje også noe av tiltrekningskraften, i det som er annerledes, eksotisk spennende og mer ukjent som side av Stockholm.
Serien problematiserer også godt aspketer rundt politiarbeid, etterforskningstaktikker, hva som kan skje når politiet selv tar loven i egne hender og omgår rutiner, regler, etikk og moral. Dette blir på en og samme gang både seriens styrke, ved at man engasjeres og småirriteres, men samtidig også gir serien denne dystre tungheten som kan oppleves som litt slitsom. Realismen står med andre ord sterkt i fokus her, men miljøskildringene er like fullt desto mer trykkende og deprimerende om man liker mer oppløftende og ”lette” typer krim. Hvorvidt dette lyder positivt eller negativt i dine ører vil derfor avhenge av hva type krim du liker rett og slett. Utover dette er det også karakterer i fleng her som ikke akkurat er kjempeenkle å like eller sympatisere med. Oppsummert er Hassel en dyktig laget og røff miljøskildret serie som henvender seg til et publikum som liker at få ting legges imellom, både innen karakterer, historie og miljø. Det er på disse punktene at Hassel også føles best, ikke akkurat innen action, tempo eller i et kjempespennende plot. Liker du gangsta style alá Snabba Cash-filmene, ja så vil nok Hassel gå nokså rett i fletta på deg. (Anmeldelsen er basert på de 4 første episodene av i alt 10 episoder. Serien premierer på Viaplay fredag den 8.september) (Foto/Copyright: Viaplay)