'The Short Night of the Butterflies' (1971) - Et svært særegent og velregissert mysterium!
Greg Moore er en amerikansk journalist som jobber en periode i Praha sammen med kjæresten Mira. Han blir i starten funnet død, ender opp på sykehus og likhuset, men noe stemmer ikke. Kroppen hans blir aldri kald og inntar aldri ’rigor mortis’, dødsstivhet. Greg er nemlig ikke død, men hører og kjenner alt som skjer rundt ham, han klarer bare ikke å snakke og røre på seg!
responsiv_reklame_filmfront
Regissør Aldo Lado står bak flere giallo-aktige mysterier, som eksempelvis Who saw her die? fra 1972. Året før laget han altså denne Short night of glass dolls som på mange måter oppleves langt bedre og solid regimessig. Førstnevnte film gjorde bruk av vakre og flotte locations i Venezia, noe også denne filmen gjør med byene Ljubljana, Praha og Zagreb. Lado er med andre ord veldig flink på å bruke nettopp locations og tilfører slik filmen en god variasjon rent visuelt med bybilder som bakgrunn og setting. Filmens oppbygning og narrative fremgang er særegen og vekker interesse umiddelbart! Når Greg blir funnet går det altså ikke lange tiden før vi med en fortellerstemme skjønner at denne stakkars fyren ikke er død likevel. Så veksles det mellom Greg liggende på likhuset, hvor han gjennomgår ulike tester for å finne utav hvorfor han ikke virker død, sammen med hans tanker som vises som tilbakeblikk rundt hva som hendte før han ble ”drept”. Dette grepet er både solid, velregissert og flott gjort! Det blir aldri rotete, men oppleves derimot både engasjerende, spennende og kult særegent. Lados regi er i det hele tatt ambisiøs slik, og akter å gjøre en film som ikke likner haugen av ofte veldig like thrillere og giallofilmer fra 70-tallet.
Dette er imidlertid altså ikke noe typisk giallo, for helt sentrale giallotrekk er fraværende og filmen blir slik mer i gaten et krimmysterium med sine egne konkrete twister. I forhistoren som Greg altså ”forteller oss” igjennom minnene sine, får vi se at kjæresten hans plutselig en dag forsvinner. Han tar etter hvert saken i egne hender og kommer borti et nettverk og en slags sekt og klubb hvis musikkinteresse synes å være det gjennomgående temaet. Denne ’Klubb 99’ skal imidlertid vise seg å være noe litt annerledes enn bare en musikklubb!
Short night of glass dolls kan minne om enkelte av Dario Argentos filmer, eksempelvis Suspiria i det mystiske, mørke, sære og far-out plottet. Skuespillet er også ikke så verst, og hovedrollen spilt av Jean Sorel er en kar vi sympatiserer med, noe som forsterker angsten han overfører til oss. Musikken er av legende Ennio Morricone som har lagt til stemningsfull musikk som får frem spenningen i scenene. Det er fristende å si at Short night of glass dolls må være en liten italiensk klassiker fra 70-tallet, mye grunnet sin sterke, rene og godt velbalanserte regi, samt i sin særegne historie som regissør Lado har et godt grep om.
Filmen er kanskje ikke så veldig skummel, men har en form for angstvemmelig noia ved seg som toppes mot slutten! En sterk anbefaling dette, enten du liker mer klassisk italiensk giallo, eller bare vil ha et særegent og stemningsrikt mysterium fra 70-tallet. (Alle bilder er private skjermdump)