top of page

'The Handmaid's Tale' (Sesong 1) - Sterk, provoserende og engasjerende.

Vi er i en dystopisk nær fremtid hvor en kvinne er tvunget inn i et liv som en tjenestepike under et fundamentalistisk og diktatorisk lederskap. Men hun er ikke alene… De aller fleste kvinner og menn har mistet evnen til å bli gravid grunnet forurensing og andre mystiske årsaker. De som enda er fruktbare blir kidnappet og altså tvunget inn under hver sin leder og overhode, alt for å bli gjort gravid og bære frem barnet for dem.

responsiv_reklame_filmfront

The Handmaid’s Tale er basert på boken med samme navn av den kanadiske forfatteren Margaret Atwood. Serieskaper Bruce Miller står bak andre serier som The 4400, Eureka og The100. Et regime som kaller seg for Gilead har tatt over den amerikanske regjeringen og regimet setter evnen til forplantning over alt annet, inkludert raseproblematikk og andre problematiske forhold. Tjenestepiken Offreds eneste sikre måte å overleve på, i hvert fall for en stund, synes derfor å være å bli gravid for slik å beskyttes som den største skatten som finnes av sin leder. En gang hver måned blir hun derfor voldtatt, med både lederen sin Fred Waterford og hans kone Serena til stede, mens de kaller overgrepet for ’seremonien’. Menn som hater kvinner Selv om boken er skrevet i 1985 er det noe fælt tidsriktig, oppdatert stygt og ubehagelig illevarslende relevant med serien, enten man ser og tolker den bokstavelig eller metaforisk for så mye fælt i vår egen verden i dag. Ikke minst er tematikk og handling sinnssykt provoserende! Som et religionsdrevet samfunn og tilhørende holdninger, driver lederne folket sitt med Gud og religion som ledestjerne, noe som er gjort i mang en tv-serie tidligere også selvsagt. Dagens amerikanske abortdebatt og retten til å bestemme over egen kropp gjør slik sett serien selvsagt ytterligere viktig og relevant. Det er imidlertid sjeldent å se en så grell fremstilling av hvordan et samfunn kan bli om man lar religion ta helt overhånd oppi menneskelige mer grunnleggende problemer og utfordringer. En annen ting er hvordan menn (igjen) her har tatt over nærmest all makt. Kvinnene er altså fratatt rettigheter i dette amerikanske samfunnet, hvor mennene styrer alt og kvinne er prisgitt hva mannen i huset bestemmer og føler for. Elisabeth Moss eier serien! I hovedrollen som tjenerinnen Offred står Elisabeth Moss kjent fra Mad Men og Top of the Lake. Som hennes kommandør og husherre spiller Joseph Fiennes, mens hans hustru, som altså ikke selv kan få barn, spilles av Yvonne Strahovski. Sistnevnte skal altså etter planen ta over barnet som Offred skal føde, hvis hun da i det hele tatt klarer å bære frem et barn, det er svært mange aborter også for tiden. Slik lever disse tjenerinnene under hver sin leder og familie, drevet med jernhånd også av flere ledd undersotter som lærer dem opp i skikk og bruk. I verste fall blir brudd på reglene straffet med avkuttede kroppsdeler eller man blir dømt til døden, hengt synlig langs bymuren til skrekk og advarsel! Det er mange svært gode bikarakterer her, mens Elisabeth Moss i hovedrollen rett og slett bærer hele den lidelsesrike og tunge Offred (hvis egentlige navn er June) med bravur hele veien! Vi får også diverse flashbacks til livet før dette samfunnet ble forandret, og Offreds liv besto i å ha mann og et barn, begge nå tatt fra henne, uvisst om de enda er i live. Moss er som skapt for denne karakteren der hun med sitt både flate, men likevel uttrykksfulle ansikt, klarer å formidle de verste følelsene med svært få fakter og uttrykk! Provoserer og engasjerer! Det er imidlertid mye vi også ikke får svar på her som blir litt irriterende serien igjennom. Det er eksempelvis vanskelig å helt forstå dynamikken i samfunnet, hvordan har det kunne bli slik blant folkene i alle klasselagene her? Hvorfor gjør ikke flere opprør for eksempel, og hvor er verdenssamfunnet oppi det hele? Nabolandet Canada er jo noe helt annet, både i styresett, holdninger og i måten de behandler folket sitt på, så hvorfor gjør ikke andre land noe mer? Litt provoserende mange av mennene skildres dessuten også som stive og kalde roboter. Hvorfor har ikke også millioner av menn gjort opprør mot et slikt samfunn, om enn i det minste sammen med kvinnene? Muligens lider slik serien (og boken?) litt vel mye under å være et feministisk verk, men det finnes heldigvis minst to gode karer her, så ikke fortvil kjære mannlige leser/seer! Likevel, dette er noe som gjør serien et lite hakk for ”utrolig” og virkelighetsfjern, om man kan få si det slik. Det er med andre ord litt vanskelig å tro at såpass mange menn ville funnet seg i en slik forandring i samfunnet, selv om vi snakker USA og en gradvis overgang og kupp av en religiøs bevegelse. Serien er i det hele tatt veldig tung, dyster og rimelig saktegående, så den er nok ikke noe for enhver, men dette skal selvsagt ikke trekke serien i seg selv ned. Dens både overliggende og underliggende skremmende handling er i aller høyeste grad et bilde på mange tankesett, den dag i dag. Rettigheter for både kvinner, fargede, homofile og andre, motarbeides sterkt over hele verden også per dags dato, så The Handmaid’s Tale blir slik også disses fortelling og derfor ekstra slagkraftig. Ikke minst blir serien en kraftig påminnelse om at frihet ikke skal tas for gitt, ei heller i samfunn som tilsynelatende nettopp har likestilling og gir rom for stor frihet. Derfor blir dette en både provoserende, viktig og knakende medrivende serie hvor summen av alle kvalitetene hever serien opp til en aldri så liten stor opplevelse. (The Handmaid’s Tale kan sees på blant annet HBONordic og Hulu)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page