top of page

'Bosch' (2014) - sesong 1: Særegen og medrivende etterforsker

Harry Bosch jobber som drapsetterforsker i LA, avdeling Hollywood. Som person har han problemer med andre autoriteter, og følger mer sin egen magefølelse mens han gjerne også lager sine egne regler for etterforskningen. Dette fører ham inn i både problemer på jobben og på hjemmebane, men han er også en av de som har høyeste antall løste saker i hele California!

Serien er basert på bokserien med samme navn av forfatter Michael Connelly. I første sesong etterforsker Bosch drapet på en 13 år gammel gutt, hvis levninger blir funnet oppi Hollywood-hills hele 20 år etter guttens død. Samtidig må Bosch stille i retten etter å ha skutt og drept en mistenkt seriemorder. Når seriedrapene imidlertid viser seg å fortsette, står han overfor en brutal og nådeløs drapsmann som også etter hvert går mer personlig til verks for å ramme Bosch selv. Skuespiller Titus Welliver er strålende i rollen som Harry Bosch. Både skuespill og karakter er veldig lett å både få tak på og like, samtidig som mer klassiske trekk ved ham som selvstendighet, særhet og utrettelig pågangsmot driver ham og vårt engasjement fremover. Det er laget så utallige mange serier om mannlige etterforskere at det er mer og mer vanskelig å skille seg ut, men Bosch klarer det likevel, mye takket være hele denne ”pakken” rundt ham. Bosch bor i en sponset lekker villa på toppen av Hollywood-åsene da han solgte en politisak og dens rettigheter til et filmselskap for flere år siden. Slik kobles han og seriens location til Hollywood, men uten at selve filmmiljøet i stor grad blir koblet inn her. Likevel er bakteppet med disse utkantstrøkene rundt Los Angeles et herlig sted å legge mye av handlingen til. Både mystikken, kriminaliteten og helt særegne sider er nemlig knyttet til og omfanger disse åsene og stedene, noe som også er skildret i andre serie og filmer tidligere. Det er i sesongens første episoder at spenningen er størst og mest medrivende når saken om denne seriemorderen pakkes opp. Etter hvert som utviklingen eskalerer, forsvinner litt av spenningen som mer blir erstattet av Bosch sitt privatliv, hans omgang med kolleger, samt at vi følger også den mistenkte morderen mer personlig. Interessant og medrivende, men ikke kjempespennende rent thrillermessig. Bosch blir aldri kjedelig eller uinteressant dog, selv om altså litt av spenningselementene erstattes av andre ting. Bosch sitt forhold til sin datter, som bor i Las Vegas, er søtt og litt rørende, men samtidig føles det erketypisk avstandspappa-stivt, mens kjemien mellom de to også lite tilsier av de er far og datter. Det skurrer litt her, og det kunne vært kult å se dette løst litt annerledes. Gode biroller utfyller Bosch godt, og serien føles uansett såpass medrivende at den må kalles bingevennlig. Harry Bosch er en kar det er vanskelig å mislike, og her ligger mye av nøkkelen til at man gjerne vil følge ham videre. Klarer de ulike historietrådene å opprettholde og kanskje heves opp et lite hakk rent spenningsmessig, ja så blir serien bare enda bedre til neste sesong. (Serien kan blant annet sees på HBO Nordic)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page