top of page

"The Nightmare Before Christmas" (1993) - Burtons animasjonsklassiker er tidløs og magisk!

Tim Burtons magiske og mørkdystre univers blir levende i hans og Henry Selicks fantastiske animasjon fra 1993. Burtons idéer for historie, karakterer og stil var grunnlag for denne stop-motion animasjonen som oser av særegen stil, tone, visuelt uttrykk og en musikk som virkelig fenger!

Jack Skellington er gresskarkongen i Halloweenby. Hvert år underholder han befolkningen med sine overraskelser og skremmeshow. Men han er lei, veldig lei det samme hvert eneste år og når han en dag snubler over Juleland får han en genial ny idé! Han vil forsøke å overføre julen til Halloweenbyen! Lettere sagt enn gjort dette, og Jack sliter stort med å få helt kontrollen over hva som ”gjør” en ekte jul…

Tim Burton og Danny Elfman har samarbeidet i snart en mannsalder på mang en Burton-film. Soundet til Elfman er ofte umiskjennelig, veldig fengende, tydelig og engasjerende.

Så er også tilfellet i Et Førjulsmareritt, en film som nærmest føles som en animasjonsmusikal. Her er nemlig flust med fengende, iørefallende pene melodier, morsomme tekster og et tempo i flere av stykkene som gir historien en fin driv og energi!

Her er stemninger, spenning, humor og sjarm i fleng! Den drivende historien om Jack som forsøker å skape sin egen versjon av julen er bare én side av historien.

Den andre følger Sally, en strådukke som er laget av en sur professor som bor i byen og som føler han eier henne og kan styre henne som en slags Frankenstein og sitt monster.

Sally føler med Jack i måten han er trist og lei hverdagen på og er avstandsforelsket i ham. Vil de to til slutt ende opp sammen, eller er de ikke ment å være, som Sally så fint synger for seg selv?

Som animasjon er figurene og skapningene så særegne og oppslukende at de får et helt annet detaljnivå over seg enn mye annet fra Disney, som er medprodusent på filmen.

Til Disney å være er filmen også usedvanlig mørk og dyster, men bikker aldri over i for voldsom siden den også er for barn. Skildringen av Jack som leker julenisse og kommer med skrekkelige Halloween-inspirerte gaver til barna natt til julaften, er eksempel på en av flere fantastiske scener som man ikke glemmer første gang man ser filmen!

Det er lett å bli oppslukt av dukkeanimasjon, og i tilfellet med denne filmen er det også et så høyt detaljnivå at man sitter og føler man ikke får med seg halvparten av elementene i bildene ofte. Dette er kanskje noe av grunnen til at man umiddelbart vil se filmen om igjen, og som dukkefilm er den naturligvis også veldig tidløs og føles som en perfekt tradisjonsfilm, enten man føler for å se den rundt Halloween eller til jul!

Selv om den har rukket å bli hele 23 år gammel er det fremdeles store deler av filmen som føles topp i kvalitet, stil og uttrykk. The Nightmare before Christmas er og blir en animasjonsklassiker av en lekkerbisken som er en ’må se’-film for animasjonselskere, og selvsagt for alle andre også.

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page