top of page

"Trick 'r Treat" (2007) - Endelig en spekket Halloween-hyllest!

Fem sammenflettede historier utfolder seg på Halloween-kvelden. En skolerektor lever et hemmelig liv som seriemorder, en skolejente har muligens endelig møtt den riktige gutten, en gruppe tenåringer drar en bekmørk spøk, en kvinne som hater Halloween må holde ut kvelden med sin skrekkgalne mann, og en gammel grinebiter møter sin likesinnede i en demonisk liten knask eller knep-karakter.

Fyldig og variert tradisjonslek

Regissør Michael Dougherty gjorde sin regidebut i 2007 med denne filmen som altså vever sammen flere både spennende, morsomme og svært Halloween-relaterte temaer og settinger.

Denne hyllesten til kanskje det mest amerikanske av det amerikanske, Halloween, er smått en liten sensasjon i seg selv. Den kanskje mest filmatiserte av alle tradisjoner innen skrekkfilmsegmentet har nemlig interessant nok egentlig aldri helt fått sitt såpass rene genre-, tradisjons- eller kulturelle dypdykk i noen film før.

John Carpenters legendariske ”Halloween” fra 1978 er innom elementer som gresskar, maskebruk,besøk av fremmede på døra, men er aldri egentlig en dyrking eller skildring av tradisjonen Halloween på en veldig dyptpløyende måte. Nyere filmer har også flittig brukt elementer fra den mørke hyllesten til de døde, høsten, livet og døden, men altså overraskende nok ikke så mye som det ”Trick’r Treat” gjør.

Flere overraskende vrier

Nå er altså ikke dette noe klassisk narrativ spillefilm i gaten ”Halloween”, nei da kan den mer minne om gode gamle ”Tales from the Crypt” eller ”Creepshow”-serien i stil, hvor spøkelses- og vandrehistorier og andre skrømt ble fortalt i mindre bolker og historier. Dette gjør Doughertys film både underholdende og variert og videre selvsagt noe for alle å like.

Det overhengende preget på filmen er en svært god energi, en tydelig dedikert elsk til Halloween og fenomenets enormt rike visuelle spekter av karakterer, staffasje, pynt, tradisjoner, og rekvisitter.

Det første som møter oss i filmen er da også et svært velsmurt og velfylt boligstrøk med Halloween-feiring hvor det absolutt ikke spares på effektene, på klassisk amerikansk overdrevet men dedikerte vis.

Faren for følelser av overdosering, overdrivelser og too much kommer selvsagt fort frem og kan sikkert for noen trekke filmen ned litt som alt for filmatisk kunstig, til tross for at det er denne svært overdådige tradisjonen man skildrer.

Heldigvis er det rike karaktergalleriet, de forskjellige scenarioene og utfallene av disse med på å krydre og sprite opp det eventuelle inntrykket av klassisk glatt amerikanisering av tema og setting.

Det er eksempelvis gledelig og litt overraskende hvor voldelig, brutalt og heftig særlig barn blir behandlet i denne filmen. Det er lite blod her, men et gjennomgangstema er blant annet at det er barn som blir straffet og får svi her, kanskje i motsetning til hva man hadde forventet seg. Det er jo tross alt barn som skal begå knask eller knep, ikke de voksne.

Her får vi også servert litt selvironi rundt tradisjonens i sannhet svært mange usjarmerende sider som storkonsumering av godteri, griske barn, overflatiske og materialistiske voksne, med mer. Denne vrien og tvisten er med på å gi en bekmørk humor til det hele, mens også et par voksne i sannhetens navn virkelig skal få kjørt seg, absolutt!

Morsom og dedikert

Klassiske Halloween-elementer som gresskarutskjæring, godteriinnsamling, utkledningsprosessen og annet er selvsagt sentralt her. Også tradisjonens egentlige opprinnelse fra irsk skikk puttes heldigvis inn og roter slik denne overamerikaniserte versjonen til noe litt mer tradisjonsrikt og gammeldags.

Heldigvis dynkes ikke scener i blod og overdrivelser, nei det legges da heller langt mer vekt på scenografi og stemninger, noe som er gledelig. Relativt uforutsigbare utfall av hovedkarakterenes skjebner trekker også opp!

Navn som Dylan Baker, Anna Paquin og Brian Cox er blant de mer kjente i sentrale roller. ”Trick’r Treat” er på den annen side ikke noe spesielt skummel, da heller mer morsom, fyldig og rik i sin behandling av tema. Som skildring av mye av det amerikanske populærkulturelle viser den oss effektivt rett frem hva hele bråket egentlig er om, og at amerikanerne i hvert fall kan kalles dedikert nok til sin tradisjon!

”Trick’r Treat 2” er visstnok på vei, igjen i regi av Dougherty. La oss håpe på vel så mange morsomheter også i film nummer to, og gjerne også at den blir enda mer skummel og overraskende!

(Foto/Copyright: Warner Bros./Sandrew Metronome Norge)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page