"Doctor Strange" (2016) - Herlig forfriskende om merkelig doktor!
Den verdensberømte kirurgen Dr. Stephen Strange får livet sitt totalt endret når han havner i en bilulykke som ødelegger hendene hans. Når tradisjonell medisin svikter ham, blir han tvunget til å se andre veier. Dette leder ham til et mystisk sted som er senter for healing, men også frontlinjen for en kamp mot usynlige og svært så mørke krefter i universet!
Dr. Strange opparbeider seg her etter hvert nyervervede magiske krefter, og han blir tvunget til å velge sin vei i livet.
Benedict Cumberbatch i rollen som Strange føles absolutt perfekt! Dette i en rolle hvis doktoren er en selvgod, rappkjefta og overlegen fyr som det kan være vanskelig å like, ikke helt ulikt bedreviter og like arrogante Sherlock Holmes, som Cumberbatch også spiller i tv-serien med samme navn.
Og det er heldigvis også mye i dette at humoren ligger, for Stranges overlegne fremtoning og replikker er mang en gang gjenstand for en velfungerende humor som kler dette universet godt!
Bekmørkt alvor er det nemlig uansett mer enn nok av i denne, eller disse, parallelle verdenene som forsøkes erobres av en innbitt Mads Mikkelsen som en kanskje litt kjedelig men ond skurk Kaecilius. Tilda Swinton er særegen og sterk som vanlig, her i rollen som The Ancient One, mens også navn som Chiwetel Ejiofor og Rachel McAdams er i sentrale roller.
Regissør er Scott Derrickson, interessant nok mannen som står bak rimelig effektive grøssere som ”The Exorcism of Emily Rose”, ”Sinister” og ”Deliver Us from Evil”. Et lite genreskifte for Derrickson her altså, men det mørke og alvorsomme må da sies å være godt ivaretatt også i denne filmen.
Tematisk og narrativt føles filmen noe hoppende hit og dit, men det blir aldri kjedelig å følge Stephen Strange i sitt løp fra doktor og kirurg, til superhelt med magiske krefter.
Det visuelle er storslått så det holder, med flere innslag av ”Inception”-aktig vrengning av tid og rom, støttet opp av flere enorme og storslagne scener som går Nolans film en høy gang!
Det skapes for eksempel fascinerende bilder på tidshopp, tidsstopp og krysning av dimensjoner som både er visuelt slående, svært innfløkte og underholdende. Mang en film har her gått seg bort i rene CGI-tåka slik, men her føles det så interessant og pent gjort at man faller ned på riktig side av spesialeffektbruken.
Derricksons regi oser slik både energi, fortellerglede og sjarm i manus og humor som er veldig gledelig i blant haugen superheltfilmer de siste årene.
Selve karakteren Dr.Strange og rammene rundt ham er dessuten så særegen og fascinerende at han skiller seg forfriskende godt ut. Som introduksjonsfilm for denne karakteren er ”Doctor Strange” noe lang, men også nødvendig for å etablere ham som Marvel-karakter selvsagt.
Forhåpentligvis får vi også se ham masse mer i Marvels videre filmkatalog, for dette var morsomme greier!
(Foto/Copyright: ©2016 Marvel.)