"Pieces" (1982) - Puslespillmorderen slår til!
En liten gutt blir tatt i å legge et puslespill av en naken dame, og moren blir sint og truer med å kaste det i søpla. Da skjer det noe i gutten som gjør at han dreper henne og kutter henne opp med en øks. Så hopper vi 40 år frem i tid, til 1982. En seriemorder herjer ved et amerikansk universitet, hvor unge kvinner blir drept og kuttet i deler. Jakten på morderen skal ta lang tid, og flere må bøte med livet innen denne fanges.
Denne spanske, italienske og amerikanske produksjonen er laget av spanske Juan Piquer Simon. Vi er i Boston, og filmens ”Halloween”-aktige åpningsscene illustrerer med en gang hvor voldelig og grotesk filmen er, i hvert fall i den uklippende versjonen.
Her hugges det, sages, stikkes og parteres i alle retninger, og filmen er også veldig vulgær i manus enkelte steder. Nesten mer oppsiktsvekkende er det høye antallet scener med både pupper og romper, samt også en tissefant gitt! Med andre ord, en snadderfilm for b-film- og retroskrekk-elskere dette her!
"Hmmm... hvor skal den siste puslebiten mon tro...?"
Klassisk american style
Som film oser det regelrett klassisk amerikansk slasher over ”Pieces”. Her er en skjult morder som dreper unge pene studenter, for så å altså spare på enkelte av kroppsdelene deres for å lage en helt egen versjon av en kvinnekropp, skal vi etter hvert få vite og se.
Selve morderen er dog interessant nok litt mer giallo-aktig i sin fremtreden. Denne bærer svarte klær, med hatt, hansker og skjult ansikt, som snytt utav en italiensk gulfilm.
Morderen skal ut på fisketur i skolens badebasseng
Morderens iver etter å drepe er i denne filmen voldsomt høy, og antallet drepte selvsagt også deretter! Hans favorittvåpen er en gul motorsag, dette selvsagt for lettere å kutte av de kroppsdelene han trenger til ”dukken” sin.
Her oser det 80-talls, grunnet mye, men også fordi kvalitetsnivået jevnt over direkte suger i så mange ledd. Skuespillet er av flere skuespillere helt elendig, ja faktisk på grensen til morsomt dårlig.
Er vaktmesteren tidenes verste skuespiller?!
Jentene som slaktes er dessuten også typisk og klassisk svært lite villige til å en gang prøve å flykte fra morderen. Overlevelsesinstinktet deres synes ofte på bånn, og fluktrefleksene er tydeligvis ikke helt intakte der de for det meste bare stivner og skriker som galne.
Øvrige karakterer synes dessuten ikke påvirket i det hele tatt, for her er det ingen som blir særlig synlig sjokkerte av blodige parterte lik i kriker og kroker, ei heller er det noen som feller en eneste tåre over drepte medstudenter. De mest sentrale karakterene er rektoren, et par av lærerne, vaktmesteren, sekretæren, hovedetterforskeren og en innleid sivilpolitikvinne, samt en ivrig student som hjelper til med å finne morderen.
The usual suspects.
Er det noe som virkelig er bra med filmen, så er det effektene og sminken rundt drapene. Disse er som sagt både svært brutale, fæle og råe, mens variasjonen blant de mange drapene er derfor veldig underholdende i skrekkfilmøyemed.
Å drukne i ei vannseng er ikke hverdags, men Suzie "klarte" det gitt!
Komedie eller skrekk?!
En kan jo spørre seg om hvorvidt regissør Simon bevisst har gjort mye her såpass dumt og latterlig, og/eller om det er tiden den er laget i som er medskyldig i dette?
Som eksempel på noe av det rare med ”Pieces” kan det nevnes et skuespill som altså ikke likner troverdighetsgrisen i det hele tatt. Det er et mysterium hvordan dette kan ha gått igjennom sensuren, altså med mindre Simon selv syntes det var bra eller morsomt dårlig.
Kjøttfryseren fylles opp...
I en konkret scene hopper plutselig skolens gymlærer frem, som en slags Jackie Chan, og sparker ned den medhjelpende politikvinnen. Han kommer som fra intet, etterfulgt av en hysterisk dårlig unnskyldning for å angripe henne.
Filmens aller siste scene, som ikke skal røpes her, er også helt merkelig laget og gjort, uten at man skjønner døyten av meningen bak dette. Var regissøren påvirka av noe under innspillingen mon tro?!
Et etter hvert vanlig syn på campus...
Morsom og smågal slasher
Som slasher-film er ”Pieces” derfor av flere grunner egentlig veldig underholdende. Dens uforutsigbarhet i tidvis helt på trynet-logikk og handling, gjør at man egentlig bare kan kaste all fornuft fra seg helt fra starten av. Da får man også kanskje mer utbytte av alle filmens rarieteter, samt haugevis med groteske drap som fra 1982 av er veldig bra filmteknisk gjort!
Puslespillet ferdiglegges endelig.
Den er som skrekkfilm et knallgodt eksempel på hvor mye (skrekk)filmen har forandret seg på bare 20-30 år, særlig i realisme og stiluttrykk. Dens i dag ufrivillige morsomme feil, ulogikk og tidstypiske floksler, gjør den likevel til en stor underholdningsgodbit i seg selv!
(Alle bilder er private skjermdump)