"Kubo and the Two Strings" (2016) - Tidens peneste animasjon?!
Den unge gutten Kubo forsørger seg og den syke moren sin ved å opptre på landsbyens marked med hjelp av sitt magiske instrument. Kubos bestefar skal vise seg å være selveste Månekongen, og moren hans flyktet fra farens rike da Kubo ble født fordi hun forelsket seg i et menneske. Dette likte Månekongen dårlig, og han vil derfor ha Kubo tilbake, så han sender morens onde tvillingsøstre ned på jorden for å fange ham.
Regissør Travis Knight har tidligere jobbet som hovedanimatør på filmene ”Bokstrollene”, ”Coraline” og ”ParaNorman”. Nå får han endelig altså også stått bak kamera og oppviser så absolutt at han også har mye der å gjøre. ”Kubo og det magiske instrumentet” er nemlig en av tidenes vakreste animasjoner, rett og slett!
Foruten de nevnte knallsterke animasjonene, står produksjonsselskapet Laika også bak Tim Burtons ”Corpse Bride” fra 2005. Også ”Kubo” har enkelte likheter med denne, blant annet i en mørk mystikk og noen hekser som får spenningen til å omfavne dette medrivende eventyret på en herlig måte.
Handlingen og settingen er med sitt ikke-amerikanske preg både forfriskende eksotisk, smått mystisk og annerledes. Her blandes eventyrelementer, myter, overtro, hekser og trolldomsmagi, krydret med en lun og fin humor som funker veldig godt, uten å overdrives eller pøses ut i tide og utide.
Rent teknisk er blandingen av stop-motion og dataeffekter så sømløst pent gjort at det i store deler av bildene er umulig å se hva som er ekte fysisk og hva som er etterpålagt av CGI. Design, utforming og uttrykk er dessuten så slående vakkert at man egentlig mest vil pause bildene og bare se på dem lenge.
Elementene av origami gjør seg også fantastisk flott som innbakt i figurene, landskapet og annet i bildene. Karakterer, gjenstander, bygninger og natur får en helt utrolig deilig stofflighet i sin variasjon, noe som vises aller best i nærbilder av eksempelvis den store billens panseraktige skinn og hud, apekattens tøyfilleaktige pels, eller i båten som lages kun av løvblader.
Tematisk og handlingsmessig er den også nydelig, med en svært velfungerende helhet av japansk estetikk, et spennende eventyrnarrativ og skumle karakterer, samt en sterk sluttmoral som vel ingen kan si noe imot!
Skal en ta tak i noe så må det være spørsmålet om hvorvidt ”Kubo” rett og slett blir litt vel filosofisk, vakker, ”treig” og actionfattig til å holde på oppmerksomheten til mindre barn såpass lenge.
Undertegnede kjenner han ikke bryr seg døyten om dette, for hvem sa at animasjon på død og liv kun skal være for barn?
Slik sett blir nemlig dette en type animasjon som appellerer vel så mye til oss voksne som til barna, så får heller de små med tålmodighetsproblemer og lealause armer og bein heller gå og se en mer hysterisk frenetisk amerikansk animasjon.
”Kubo og det magiske instrumentet” er som filmmagi et verk som serverer både topp underholdning, oppslukende estetisk animasjonskunst og perfeksjon som få andre filmer klarer! Go Laika! De fire siste filmene fra selskapet ble alle Oscar-nominert. Det kommer denne også til å bli, og denne gang føles det veldig sikkert at de velfortjent endelig får statuetten.
(Foto/Copyright: United International Pictures)