top of page

"Sherlock Holmes and the Secret Weapon" (1943) - Sherlock redder krigen.

Sherlock Holmes jobber igjen for den britiske regjeringen og forsøker å stoppe en sveitsisk forsker fra å bli tatt av tyskerne under krigen. Dr. Franz Tobel sitter nemlig på en meget effektiv og nøyaktig bombeteknologi som både britene og nazistene kan tenke seg å få kloa i…

Holmes og sin nemesis

Holmes går både undercover i diverse forkledninger, samt må igjen kjempe mot sin argeste fiende i Professor Moriarty som også veldig gjerne har lyst på denne typen bombe.

Dr. Tobel er først villig til å dele bombeplanene med britene og deres allierte, men så slår han plutselig om og vil produsere bomben selv på egenhånd. Da forsvinner Tobel sporløst en dag, og Holmes og Watson må etterforske forsvinningen.

Det beste de har å gå av av spor, er en kodet beskjed som tilsynelatende bare viser en rekke med strekfigurer, tegninger som imidlertid skal vise seg å være noe helt annet selvsagt. Bombens mal og tegninger er dessuten delt opp og fordelt i fire ulike deler som alle må bli funnet, så utfordringene står virkelig i kø for Holmes og co.

Etter en stund blir det også altså klart for ham at han står opp imot Moriarty i denne jakten!

En mer politisk type Holmes

Denne filmatiseringen fra 1942 fortsetter i mye samme gate som forrige, ”The Voice of Terror”, også denne laget i 1942. Den andre verdenskrig, storpolitikk og rikets sikkerhet er rådende tema også denne gang, og Holmes samarbeid med staten gir grobunn for litt mer større og omfattende saker enn dem mer gammeldagse, stedsbegrensede og mystikkpregede pangstarten med ”Hunden fra Baskerville”.

Det blir fort derfor litt smak og behag dette, hvorvidt man da liker disse siste politiske spill-sakene, eller det mer gammeldagse krimmysteriet. Det kan uansett virke som man bevisst gikk i en litt annen retning med disse to siste filmene, trolig mye fordi Holmes-produksjonen skiftet selskap til Universal.

Det er igjen morsomt å se Holmes i en så stor sak, og særlig det at han selv sminker og forkler seg gir filmen et lekent uttrykk hvor også Dr. Watson igjen fremstilles som noe dum og enkel, selvsagt for at Holmes selv skal få skinne mest mulig i kontrast.

Jakten på Tobel og bombeoppskriften går innom flere steder, også utendørs, men filmen preges sterkt av å være en klassisk studioinnspilt film med kulisser og innendørssetting.

Heldigvis får vi noen stilige flyscener, med uttesting av bomber og liknende, men helhetsinntrykket er at også ”The Secret Weapon” er noen lunde billig i produksjonen. Holmes må dog virkelig kjempe mot Moriarty denne gang og blir til og med forsøkt begravd levende i en kiste, samt bedøvd på Moriartys eget lille skrekksykehus i heimen hans!

Så, om man liker det litt mer begrensede og lukkede rom-aktige mysteriet av typen Agatha Christe, så blir fort ”The Secret Weapon” noe tung, stor og flat i både spenning og relaterbart materiale. Liker man dog mer dette, en mer spionaktig thriller-setting, ja så kan fort denne filmen bli en Holmes-favoritt!

(Alle bilder er skjermdump.)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page