"The Watcher in the Woods" (1980) - Barnegrøsser alá 80-tallet
En amerikansk familie flytter inn i et digert flott herskapshus i England. Huset er omringet av skog og trær, og det går ikke lenge før merkelige ting begynner å skje. Paranormale tilstedeværelser oppstår, og de to døtrene i familien får særlig merke fenomenet på kroppen.
Med dette noe høytsvevende utgangspunktet kjøres historien i gang, og det av ingen ringere enn Walt Disney i en film som må være blant de mørkeste Disney noen gang har produsert.
Regissør John Hough står bak flere overnaturlige filmer, mens legendariske Bette Davis i en av birollene ikke akkurat kan sies å ha mange slike typer filmer på CVen sin.
Døtrene Synsk
Davis er den eldre litt mystiske nabodama Mrs. Aylwood som leier ut huset til familien. Hun fatter umiddelbart interesse i eldstedattera Jan som nemlig likner veldig på hennes egen datter som forsvant for mange år siden i skogen like ved.
Det tar dog ikke lange tiden før Mrs. Aylwood merker at Jan er litt spesiell. Jan selv merker forskrekket at hun begynner å se merkelige tilstedeværelser av en ung tenåringsjente, mens lillesøster i familien, Ellie, hører henne både i søvne og i våken tilstand.
Speil kunses av seg selv, vinduer sprekker, og spøkelsets tilstedeværelse blir etter hvert så påtagende at jentene ikke klarer å fungere normalt. Jan og Ellie starter selv med å etterforske hvem dette spøkelset kan være, og selvsagt viser det seg at det er Mrs. Aylwoods datter som forsøker å nå dem fra det hinsidige.
I filmens første del etableres karakterene og stedet som litt spooky spøkelsesaktig og småskummelt. For barn på 80-tallet må dette ha vært en skikkelig creepy film, og elementer av spøkelse, mørke og skumle steder og locations, blandet med uklare karakterer som tydeligvis skjuler noe, er flotte grep å bruke i en slik film.
Produksjonen er dog ikke veldig stor, og man merker særlig i dag hvor enkel den er. Rammene er få og små, og hvorfor en storhet som Bette Davis var med på dette er egentlig ganske merkelig. Var det en forpliktelse? En tjeneste? Trengte hun penger?!
Noe Spielbergsk over det hele
Uti historien får vi vite at en voldsom kirkebrann var åstedet for Mrs. Aylwoods datter Karens forsvinning. Et lynnedslag startet tilsynelatende brannen, men datterens lik ble aldri funnet i ettertid. Kan hun enda være i live mon tro, og så mange år etter?!
Historien med sine overnaturlige, småskumle og mystiske elementer kan minne mye om Steven Spielbergs filmer, som ”The Goonies”, ”E.T.”, ”Nærkontakt av tredje grad”, samt Netflix sin nyeste ”Stranger things”. Her står dessuten også barn i hovedfokus og i de mest sentrale rollene.
I tilfellet med ”The Watcher in the Woods” er kanskje ikke denne fullt så storslått og bra som nevnte titler, men følelsen av noe erketypisk 80-tall hviler tungt over filmen og kan gjøre den grei som gjennomsyn for også oss voksne.
Lynn-Holly Johnson i rollen som Jan er dessuten god i skuespill og naturlig engasjert i det som skjer, uten å føles overdrevet. Johnson ble faktisk året etter denne filmen intet mindre enn en Bond-pike i ”For your eyes only” hvor hun spilte mot Roger Moore. Davis velkjente sure fjes gjør seg også godt her, men noe særlig vektig og minneverdig rolle har hun ikke fått tildelt akkurat.
Rotete og utflatende spenning
Det skal visstnok være alternative slutter til denne filmen som blant annet viser det overnaturlige i slutten bedre, men i den mest kjente og brukte versjonen får man ikke så veldig greie på og roen på hva i alle dager som herjer på dette stedet. Uten å røpe for mye kan man bare si at man til slutt står litt igjen som et spørsmålstegn i hva de overnaturlige fenomenene på stedet egentlig var, hva denne ”kraften” var, hva som egentlig skjedde med Karen, med mer.
Igjen sitter man med et litt rotete og uforståelig mysterium som ikke klarer å by på en særlig tydelig skremmende fiende, mer noe som skaper stemninger, stemninger som dog altså nok kan oppleves som skikkelig creepy for små barn. Vi voksne vil derimot trolig kjede oss dønn i hjel utover i filmen, mye siden den ikke klarer å tilby samme spenning og mystikk i sin andre del som det den klarte i starten. En litt merkelig Disney-film dette kan man si.
(Alle bilder er skjermdump.)