"Frightmare" (1974) - Galskapens hus, british style!
Edmund og Dorothy Yates blir sluppet fri etter 15 år med tvunget psykiatrisk behandling. Men, Dorothy er imidlertid ikke helt frisk enda, men blir hjulet av sin mann til å skjule sine lyster og behov. Dama er nemlig ingenting ringere enn en morder og kannibal!
Det hele starter i 1957 i London. En stakkar mann blir drept inni vognen til en spådame på et tomt og øde tivoli. Så hopper vi inn i en rettssal hvor et ektepar blir dømt til tvunget psykiatrisk så lenge det er behov for det og de eventuelt er klare til å slippe ut i samfunnet igjen. Ekteparet er altså Edmund og Dorothy som slippes ut i det fri, til tross for at hun enda ikke er ved sine fulle fem.
Søstrene ulik
Så hopper vi frem i nåtid, 1974, og møter på de to søstrene Debbie og Jackie som er to veldig ulike halvsøstre. Yngstemann Debbie henger med en voldelig gjeng gutter, og er med på å ta livet av en uskyldig mann, bare for moro. Storesøster Jackie er derimot langt mer spiselig og skikkelig, hun prøver så godt hun kan å holde styr på Debbie. Det går ikke lange tiden før vi skjønner at disse søstrene er døtre av skrekkparet Yates og at særlig lillesøster Debbie tar urovekkende mye etter sine foreldre i hva voldelig oppførsel angår!
Jackie vet at moren og faren holder til i et øde hus ute på landet. Hun besøker dem ukentlig på natten, bringer moren ferske og blodige pakker med noe vi ikke i starten får se hva er. Etter hvert får vi vite hva pakkene inneholder, og såpass sjeldent er dette at som skrekkfilm skiller ”Frightmare” seg slik veldig godt ut! Dorothy fortsetter sin spåaktivitet av uskyldige mennesker hjemmefra, og de forsvinner alle, én etter én!
Fascinerende fæl familie!
Som skrekkfilm er ikke ”Frightmare” veldig skummel. Den er imidlertid langt mer interessant å se i lys av at den blant annet er britisk, ikke amerikansk. Den er videre temmelig psycho i sin handling, uten at den overdrives fullstendig eller blir helt vilt blodig og splætteraktig. Historien er mer som et sykt portrett av en svært skakkjørt familie, hvis mor i huset altså særlig er spesiell!
Her er altså ingen skjult morder, ’who did it’-stil eller spørsmål som engasjerer. Det ér dog en overraskelse inni her, rundt hvem som hjelper Dorothy med drapssyslene, men hvem dette er skal ikke røpes her. Spenningen ligger derfor mye i hvem dette er, samt hvor syk denne mor Gaga faktisk skal vise seg å være. Synsvinkelen vår blir slik tydelig vitende, vi vet det aller meste, til forskjell fra veldig mye annen skrekk hvor altså morderen er ukjent, med mer.
Kritisk bidrag fra Walker
Regissør er erfarne Pete Walker som står bak andre særegne skrekkruller av skrullete drapsmenn som ”House of Whipcord”, ”House of the Long Shadows” og ”Schizo”. I tilfellet ”Frightmare” har Walker fått gode skuespillere i hovedrollene. Spesielt føles Sheila Keith i rollen som psychomamma Dorothy god og vemmelig uforglemmelig. ”Frightmare” har blitt sammenliknet og omtalt som Storbritannias ”Motorsagmassakren”. Ikke helt i nærheten av Hoopers klassiker dette, men igjen, som britisk blodig skrekk skiller den seg veldig kraftig ut og er en ’must see’ for fans av 70-80-tallsskrekk.
Slik Tobe Hoopers slakterfilm var en delvis kritikk av det amerikanske samfunnet, slik kan også Walkers psycho-familie tolkes slik, ikke minst siden slutten ender med at vi hører dommeren fra rettsaken i starten gjenta ordene om at ekteparet Yates skal sitte inne til de er garantert friske! At de tydeligvis slapp ut lenge før de faktisk var friske synes her som en tydelig kritikk mot helsevesen og visse bestemte instanser i samfunnet.
(Alle bildene er skjermdump)