top of page

"Dracula: Prince of Darkness" (1966) - Klassisk gotisk vampyr- og Hammer-film

Legendariske Christopher Lee’s kanskje mest kjente karakter Dracula vender her tilbake, 8 år etter hans første opptreden som vampyren. Skrekkregissør Terence Fisher hadde regi på ”Dracula” i 1958 og returnerte også til registolen med denne ”Dracula: Prince of Darkness”.

Er Dracula virkelig død?!

Filmen åpner med et aldri så lite slags tilbakeblikk av at Dracula blir drept. I en kamp med en annen mann blir han utsatt for sollys og går i oppløsning, blir til støv og jord. Dracula har terrorisert folk i lang tid og etter å ha blitt lokalisert et sted oppe i fjellene blir han altså fanget og drept. Er virkelig Dracula død for alltid?!

Så hopper vi frem til nåtiden i historien. En kvinne bæres ut i skogen for å drepes, mistenkt for å være vampyr. Ved en lokal kro snakkes det også enda om Dracula og vampyrer, folket er fremdeles på vakt overfor disse morderne og mistanken sprer seg lett mot enkelte folk. Vampyrutryddelsen fortsetter altså fordi bygda og folket prøver å beskytte seg så godt de kan mot onde krefter.

Når et vennepar på fire skal foreta en reise til nabobyen, ender de opp med å bli ranet for hest og kjerre. De tar derfor inn ved et stort slott ikke langt i fra. De har dog blitt advart på forhånd med ikke å oppsøke dette slottet, men de gjør det likevel…

Gotisk godbit

Bildene er rene, pene og tydelige, mens en sterk fargebruk igjen kjennetegner en Hammer-produksjon som dette. Når de fire menneskene, to kamerater og deres kjærester, inntar dette slottet blir de møtt av en litt rar og merkelig butler. Han forteller dem at hans herre er død, men etter hans ønske ivaretar butleren enda slottet, dets gjester og deres opphold der.

Kulissene med dette slottet er både detaljrikt og fargesterkt også her, mens den gotiske og mørke stemningen er overhengende. Den merkelige butleren driver med mystiske ting i kulissene og når den ene av gjestene følger etter ham ned i kjelleren en kveld, skjer noe rimelig sjokkerende! Plutselig blir mannen drept av butleren, hengt opp ned over ei kiste og tappet for blod. I kista ligger selvsagt restene og asken etter Dracula, og opp reiser han seg, vampyrmesteren selv!

Dracula har gjenoppstått, og han får satt tennene i kjæresten til den drepte, omvandler henne til en alliert vampyr. Mr.Lee returnerer til sin rolle ca halvveis inn i filmen og har selvsagt som hensikt å føre rasen sin videre!

Klassisk Hammer-film

Foruten det pene, rene og tydelige filmatiske i bilder og komposisjoner, er også selve historien veldig enkel og rett fram. Som medrivende filmhistorie blir dette fort noe enkelt og mer for spesielt interesserte i dag. Som Hammer-produksjon er det dog noe stilfullt, lekkert og dedikert over filmen, med en historie og regi som velger å kjøre strengt fremover, uten for mye action, utsvevende effekter eller biplott som ofte kan være forstyrrende i generell nyere film.

”Dracula: Prince of Darkness” blir slik en typisk visuell lekker Hammer-produksjon med et av deres flaggskip i hovedrollen, nemlig Dracula i Lees skikkelse. Flere av kulissene er flotte og forseggjorte og bringer kvalitet og visuelt snadder inn i filmen.

Dette er også en veldig, naturlig nok får man si, blodig film. Blodet regelrett fosser ut av ofrene der de tappes, mens Christopher Lees legendariske utseende, blikk og øyne den dag i dag føles ekkelt og vemmelig. En klar gotisk Hammer-klassiker dette som absolutt kan anbefales for interesserte.

(Alle bilder er skjermdump)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page