"Sherlock Holmes and the Voice of Terror" (1942) - Sherlock i ny og moderne innpakning.
Sherlock Holmes filmserie på 40-tallet fikk med denne ”The Voice of Terror” nytt filmselskap i ryggen med Universal. Det er både morsomt og fascinerende å se den eldgamle Universallogoen rulle over skjermen når dette tredje Holmes-mysteriet i rekken starter.
Med sin veldig korte spilletid på bare 1 time, går det rimelig kjapt for seg her. Vi er i Berlin og London under den andre verdenskrig. Igjennom et radioprogram varsler en nazisympatisør kommende terrorangrep på forhånd. Til både reelle og konstruerte krigsscener og krigsbilder skildres en terrorbølge over London, og Sikkerhetsrådet innkaller Sherlock for å få hjelp til å nøste inn den eller de skyldige.
Stemmen som varsler terror!
Vi merker fort at det er en ny vind og stil over Sherlock og Dr.Watson med denne filmen. Holmes selv ser yngre ut, har ny hårsveis, nye, mer moderne klær, samt den velkjente Sherlock-lua er borte.
Den første kvelden under etterforskningen får han og Watson besøk på kontoret av en mann som faller døende om når han kommer inn. I ryggen har han nemlig en kniv og klarer bare å si navnet ’Christopher’ før han dør. Navnet leder Homes og Watson til Londons slumområde, hvor en kvinnelig karakter med navn Kitty blir vesentlig for handlingen videre.
Etter hvert viser det seg også at den mistenkte bak de mystiske radiomeldingene ikke befinner seg i Berlin som først antatt, men i London! Den skumle stemmen bak terroren blir da plutselig langt nærmere Sherlock og co, og ting tilspisser seg.
Krim-noir aktig
Den ”nye” Sherlock og ”The Voice of Terror” har ikke bare noe langt mer moderne over seg enn tidligere, denne filmen har tydelige krim-noir-vibber i stil og bysettingen, mens en aktiv bruk av lys og skygge selvsagt derfor også brukes godt.
Det er både litt stilig og fascinerende med dette nye preget, men samtidig er litt av den gode gamle spenningen borte, selve mysteriet føles ikke så rendyrket som tidligere. Mer moderne noir-action i storbyen erstatter her slik noe av landsbymystikken fra de to første ”The Hound of the Baskervilles” og ”The Adventures of Sherlock Holmes”.
Hvorvidt man liker denne nye vrien bedre enn den gamle Holmes får bli subjektivt og individuelt, men spennende og rimelig underholdende var nok denne filmen også tilbake i 1942. En annen vri som gjør denne filmen spesiell er at skurken avsløres allerede halvveis, samt at han kanskje heller ikke skal vise seg å være helt alene om ugjerningene.
Her mister man litt nerve og spennig, og filmen videre blir mer preget av action og ren jakt på den kriminelle. ”The Voice of Terror” blir slik en klart særegen film som trolig vil dele folk litt i sin nye innpakning og stil, men som uansett er såpass underholdende at om man digger Basil Rathbone i hovedrollen, ja så er den absolutt å anbefale.