"Fritt Vilt 3" (2010) - En skal tidlig krøkes, som god seriemorder skal bli...

Norges desidert mest suksessfulle skrekkfilmserie avsluttet sin trilogi med å gå tilbake i tiden, nærmere bestemt til 80-tallet. Den store, stygge og farlige snømannen som plaget livet, bokstavlig talt, av Jannicke og vennene i de to første filmene herjet nemlig i den norske fjellheimen også i årene før Jannicke og gjengen entret Stehøe fjellhotell.

(Foto/Copyright: Fantefilm AS)

Back to the beginning…

Med ny regissør i Mikkel Brænne Sandemose går vi altså tilbake i tid. Filmen starter med en liten skildring av den lille gutten som blir herset med og behandlet ufint av sin stefar på fjellhotellet. Hans fæle barndom danner slik et visst følelsesmessig engasjement for ham fra publikums side, og i klassisk hevnstil vekkes hans sinne overfor medmennesker til live i senere ungdoms- og voksenår.

Så hopper vi 12 år frem i tid, og året er 1988. En vennegjeng på 6 får hike av Jotunheimens lokale lensmann og blir sluppet av alene på vidda. Det er sommer/høst og de skal på fjelltur og oppleve naturen, som de sier. Egentlig er planen deres å sjekke ut Stehøe fjellhotell hvor den kjente historien om denne guttens forsvinning flere år tilbake har engasjert dem. Da de ankommer hotellet bestemmer de seg imidlertid for heller å overnatte ute i det fri, mye grunnet det fine været med sol og sommer.

(Foto/Copyright: Fantefilm AS)

Bilder, natur og farger er fra første scene av preget av et klart blågrått, kaldt og kjølig fargefilter, et uttrykk som passer både settingen, handlingen og egentlig hele denne filmserien veldig godt. Da mye av handlingen foregår nettopp utendørs, gjerne med en gærning i hælene, ja så passer liksom denne kaldheten veldig godt. Det ironiske blir at i enkelte scener virker dette mot sin hensikt, som for eksempel i scenen hvor noen i gjengen bader i et tjern. Her føles fargene så dempede og nedtonede at selv sola nærmest ikke synes, og badingen, været og temperaturen generelt føles så iskald her at det er lite som minner om sol og sommer. Man begynner å lure på om filmen egentlig er tatt opp på høsten liksom.

Kaldheten forsterkes

Kaldheten i bilder og farger kommer dog mer til sin rett og hjelper handlingen med å forsterke det kyniske, brutale og iskalde etter hvert som vi møter på den brutale morderen. Vår ”venn” fjellmannen er nå 22 år og har en hettejakke som kostyme, enda ikke den mer vinterlige pelskledde forkledningen han senere skal bruke i vinterfjellet. Vi får flere ganger se skimt av ansiktet hans, inkludert det karakteristiske fødselsmerket i ansiktet, noe som er medvirkende til at hans stefar kaldte ham mislykket og misfoster som liten. Etter hvert som vennegjengen vandrer rundt på fjellvidda, kommer to av dem uheldigvis over en dyrefelle i skogen. De havner oppi og blir nesten drept og spiddet av spisse påler som skal drepe byttet i fallet. Mens den ene kommer seg ut og forskrekket løper etter hjelp, blir den andre tatt til fange av vår kaldblodige morder.

Mannen er en jeger i alle betydninger av ordet. Vi får raskt vite at hans jaktinstinkter er på topp, selvsagt fordi han har overlevd uti skogen alene i alle disse årene. Det vil si, det er en karakter til her som viser seg å ha ”tatt til seg” mannen da han var guttunge. Sammen bor de på en øde eiendom i skogen, og her blir det første offeret i vennegjengen dratt med. Det som møter oss publikum her er grunn nok til å få både ugne og etter hvert fæle følelser, stemninger og vibber av! Som en slags norsk versjon av familien Sawyer fra ”Motorsagmassakren” fremstår gubbene og stedet her som. Morderen er altså en dreven jaktmann, noe som blant annet gjentpeiler seg i den effektive drepingen, i behandlingen av byttet sitt. Her er kanskje ”Fritt Vilt 3” også som best, i måten dette skildres så rått, brutalt og visuelt på. I tro genrestil vises korte men groteske bilder, mens stemningen dette skaper også er med på å tilføre denne filmen en ”herlig” vemmelig stemning.

(Foto/Copyright: Fantefilm AS)

Sett det før, og lite uforglemmelige elementer

Til tross for enkelte slike ekle stemninger og enkelte småskumle scener, forblir det noe veldig ’helt greit’ over hele denne produksjonen. Skuespillerne og skuespillet er overhengende helt greit, flere av karakterene er møkka kjedelige, streite og uinteressante, de er alt for like og generelle. Det er stort sett kun Arthur Berning i rollen som ”moromannen” Simen som skiller seg litt ut. Ellers har vi en passe sterk ’final girl’ i Hedda, helt greit spilt av Ida Marie Bakkerud.

Rent spenningsmessig er det små tilløp til spenning, eksempelvis i noen rimelig klaustrofobiske innescener i en hytte/hus, i en kjeller, samt i noen ganske bra løpsscener ute. Når enkelte karakterer får morderen i hælene ute i skogen, ja da funker det godt, det er dessuten enklere å identifisere seg med og bli revet med her.

”Fritt Vilt 3” kan i stor grad likne og sammenliknes mye med særlig ”Villmark” og ”Rovdyr”. Det meste av handlingen foregår altså ute i skogen, og det er som om hele filmen smelter sammen til et bilde av unge folk som vandrer i skogen når man tenker tilbake på filmen. Filmen sneier innom hytteturen i ”Villmark” og i persongalleriet, mens brutaliteten og råheten til ”Rovdyr” er lett å sammenlikne med. Med andre ord, vi har sett dette før. Til sammen inneholder ikke denne prequelen verken noe øvrig særegent, spesielt minneverdig eller utstående enkeltelementer, den er liksom bare helt grei og slukes slik lett opp i blant liknende skrekkfilmer, også utenlandske.

Det beste ved ”Fritt Vilt 3” må sies å være at den ser pen ut. Det nevnte i de blåkalde fargene og uttrykket kler handlingen godt, og en selvsagt flott natur gjør seg også godt på skjermen. Flate og enkle karakterer klarer imidlertid aldri å engasjere eller berøre særlig sterkt, og følgende blir det nesten som man som skrekkfilmentusiast mer gleder seg til å se dem bli drept, mer enn å heie på dem og håpe de klarer å komme seg unna. Hvorvidt dette er tilsiktet eller ikke får bli en annen diskusjon. Resultatet er uansett ikke til å hoppe i stolen av rent spenningsmessig, ei heller føles energien, spruten og overskuddet å være til stede i samme grad som ”Fritt Vilt 1” var så sterk på.