"Unknown" (2015) - I ’like’ it! Stødig og passende tidsåndskrekk

En gruppe venner chatter online da de blir avbrutt og hjemsøkt av en mystisk overnaturlig kraft som bruker kontoen til deres avdøde venn. Jenta Laura Barn valgte å ta livet sitt for åpent kamera etter å ha fått postet en riktig så fæl og nedverdigende video av seg selv på nettet. Nå kan det synes som hun er som stått opp fra graven for å ta hevn!

Det vil si, noen eller noe, synes å ha tatt over Lauras Skype-, email- og facebook-konto og agerer som Laura, ute etter hevn. I den endeløse rekken av ’found footage’ og liknende skrekk skal dog ”Unfriended” i det minste ha ros for å være lite gran særegen. Hele handlingen foregår nemlig på PC-skjermene til disse tenåringene. Vi møter først på kjæresteparet Blaire og Mitch, og etter litt joiner også vennene Adam, Jess og Ken dem. Imens de chatter om løst og fast starter altså denne ”Laura Barn” å manipulere også deres kontoer, sender meldinger, trusler og leker seg med dem til stemningen etter hvert blir dårligere og dårligere. Hvem eller hva er det som kødder med dem? Er det virkelig Laura selv, eller er det en av vennene?! Utfallet denne kvelden og natten får i hvert fall katastrofale følger!

’Paranormal…’ møter ’Saw’ møter kikkeren i oss

Det er lett å avfeie en film som ”Unfriended” som nok en billig, svært enkel tenåringsflick, joda. Likevel fenger dette. Hvorfor? Jeg tror tematikken og hendelsene som berøres her pirker borti og berører såpass mye opprørende, fælt og i dag høyst reelle problemstillinger at det er dette som gjør at man blir godt engasjert. Hvem har ikke kjent på paranoide følelser av å ha blitt hacket på pc’en, at noen har oversikt over emailen din, eller at et privat bilde skal havne på avveie, for eksempel bli spredt på facebook og nettet? Nå er det da også nettopp dette som skjer, samt mye mer, i ”Unfriended”.

Selve ”Laura”, eller denne *”kraften”, blir slik som disse tenåringenes verste mareritt, angsten blir virkelig, mens man samtidig også ikke klarer unngå å både føle de har litt godt av mye her, samt at skildringen av vår tids nettvirkelighet absolutt også blir tatt godt på kornet på flere måter i denne filmen. Som film har den altså sin helt egen stil med å gjenspeile Blaires pc-skjerm, med etter hvert også vennene igjennom Skype og videochatting. Dette er et både engasjerende og i god grad oppslukende visuelt grep, det er liksom veldig enkelt å følge med og la seg rive med. Kikkeren i oss vil selvsagt også ha det lett med å følge med på både skrift, bilder og annet som rører seg på skjermen(e), det er nesten som når en tv-skjerm står på i et rom, man klarer ikke la være å se på den uansett setting og situasjon.

Når dette er sagt, denne filmen vil selvsagt treffe og snakke de unges språk best. Den eldre generasjonen vil kunne ha større problemer med både å henge med på kjapp tekstbehandling, multitasking, tekniske løsninger og generell ”enkel” bruk av pc, internett, søkefunksjoner, chat, Skype, Facebook, Instagram, Youtube, med mer. Som film minner den for øvrig om en blanding av de velkjente ”Paranormal Activity”-filmene, hvor man blir sittende og nistirre på skjermen i påvente av at noe skummelt skal dukke opp. Samtidig er det noe godt gjenkjennelig i den onde ”Laura”s lyst og intensjon med å sette de mulig skyldige til sitt selvmord opp mot hverandre, få dem til å innrømme ting, ta sin straff, og liknende. Lik den ubarmhjertige ”morderen” Jigsaw fra ”Saw” tvinges vennene til å ta valg, skyld skal fordeles, og etter hvert blir de utsatt og tvunget til umulige valg, de må bøte og ta sin straff for sine tidligere handlinger. Der sterke filmer som ”It Follows” og ”The Babadook” skildrer frykten for det ukjente og usette, der blir det også noe desperat hjelpeløst og skrekkelig over situasjonene som Blair og gjengen havner i når de ikke ser og vet hvem sin fiende er.

Flere spenningslag

Foruten de opplagte spenningsgrepene som er gjort i lyd, bilder og tekniske løsninger, er det også flere andre lag av creepyness i ”Unfriended”. Helt konkrete små godbiter av noen filmatiske grep krydrer også filmen som underholdning. Eksempelvis er det småspennende bare det å se hvem, og i det hele tatt om, noen besvarer og dukker opp på videooppringing, eller hva den man chatter med svarer, eller ikke svarer. For også i stillheten ligger det spenning og dirrer her, samtidig som bruken av skikkelig skremselstaktikk er smakfullt underdrevet, mer enn overdrevet. Bra!

At det også er flust med mer eller mindre klassiske datatekniske irritasjonselementer her er kanskje litt overdrevet å betegne som direkte spenning. Likevel, det tilfører i hvert fall enda mer underholdning når man som seer kjenner igjen problemer som hakkete video, at chatpartneren ikke svarer umiddelbart, at man blir usikker på hvem man chatter med, og så videre. Her ligger flust med gjenkjennende aspekter for data og nettgenerasjonen som videre selvsagt også hever engasjementet og underholdningen. Tenke seg da til når dette tekniske irritasjonsnivået blir hevet ytterligere, som at man ikke klarer å få slettet en venn fra Facebook, eller at det ikke er mulig å skru av lyden, alt fordi en ukjent person eller kraft overstyrer deg og vennene dine. Makan til irriterende, og etter hvert creepy! Med andre ord, her kreves både gjenkjennelse, innlevelse og empatiske evner for å bli engasjert.

Nettrollet fra helvete!

I disse nettroll-tider blir ”Unfriended” nærmest ekstra relevant og vellykket betimelig! Det/den som terroriserer vennegjengen blir som et eksempel på det ultimate nettrollet, et individ som ikke nøyer seg med å skjule seg, plage dem, irritere og skremme, den får også vennene til å gå i strupen på hverandre, bli helt hjelpeløse og i det hele tatt få dem til å måtte ta håpløse valg. Her er det en så stor egenangst og skrekkvalitet i seg selv, at filmen uansett må engasjere og berøre, bortsett fra om man aldri har tatt i en pc før da. Nå skal det dog sies at det er en mer overnaturlig del av historien her også som ikke er nevnt, og i denne delen av handlingen så faller selvsagt troverdigheten ørlite sammen. I det store og det hele er det derfor to, tre og firedelte lag av spenning og creepy sider ved handlingen, men det er i de mest reelle og troverdige sidene rundt det å bli invadert i privatliv og få overtatt personlivet på nettet at ”Unfriended” altså gjør størst inntrykk og funker best, ikke nødvendigvis i de mer overnaturlige elementene som fort blir hakket for filmatisk utrolig til å gå så mye inn på oss.

Tilbake til nettrollet fra helvetet, så er det ikke til å stikke under en stol at handlingen også kan tolkes som både kritikk og sykdomstidsbilde på vår tid. Relevansen og alvoret i nettrakassering er utvilsomt både skremmende og svært kjipt for dem som rammes. ”Laura” blir videre som en Guds stemme og hånd som hevner og dømmer eventuelt skyldige på Laura Barns vegne. De som opplever overgrep på nettet, blir frastjålet sin identitet og for evig vil være tilstede på nettet i form av private bilder, krenkelser og liknende, kan ikke alltid ta igjen, de har ikke ressurser til å etterforske, finne den/de skyldige, og så videre. Dermed gjør også kraften ”Laura” utvilsomt også litt godt og vi som seere kjenner mye på fordeling av skyld, reaksjoner og handlinger rundt det som hender denne kvelden. Etter hvert som ting eskalerer, går også hysteriet over i å bli både morsomt og komisk, vi ler av de desperate terroriserte, og nettfarsen blir som komplett! Til slutt sitter man igjen og ser på hendelsesforløpet som et komitragisk bilde på vår tids netthysteri, dets innvirkning på oss, og hvor brutalt og dyptrengende fatale hendelser online kan bli på enkeltpersoner i alt fra selvmord og psykiske problemer, til hevn og drap.

Men så gå ut av huset da!

Ingen skrekkfilm uten logiske brister, ikke sant? Også ”Unfriended” sliter etter hvert påtrengende, særlig ettersom handlingen tilspisser seg og ting blir mer og mer alvorlig. Hvorfor folkene ikke stikker ut av husene sine, men blir som limt fast til pc’ene sine, fremstår som en gåte. En filmatisk ”gåte” selvsagt, som ikke kan rokkes ved, for da kollapser selvsagt hele filmen. Som seer blir man gradvis mer og mer klaustrofobisk dratt med på det som skjer og man føler seg rett og slett…ja… innestengt selv også. Man føler for å springe ut, få luft og avbrekk, så hvorfor karakterene også ikke gjør dette, nei det blir et rimelig stort paradoks.

Filmatisk føles ”Unfriended ” kvalitetsmessig solid og god. Skuespillerne oppleves verken knakende gode eller amatørmessige, de virker bare som helt vanlig ungdom, noe som funker helt fortreffelig i denne sammenheng. Det er også fascinerende å se og tenke på hvordan redigeringsarbeidet er gjort i filmen. Alt føles som å henge sammen i halvannen time, men flere merkbare og mer umerkbare klipp er gjort her og der. Flyten i skjermbildene, videochattingen og den narrative fremgangen føles variert og aldri kjedelig repeterende, heller ikke for kjapt eller forvirrende. Ting gjøres i et behagelig tempo, slik at relevant tekst eller videoklipp ikke går en hus forbi. Teknisk formidlet oppleves derfor filmen som veldig bra, stødig og gjennomtenkt utført.

”Unfriended” står til slutt igjen som altså en film det er lett å avfeie som en overflatisk og kjapp tidsåndskrekk, men hvor den underliggende tematikken og alvorstonene berører litt for sterkt til å bare avfeies som nettopp bare noe enkle saker. Filmen toucher derfor borti mye interessant og engasjerende, selv om den rent spenningsmessig kanskje ikke blir så forferdelig skremmende, mer tankevekkende og viktig som samtaletema etterpå. Dette er også en vel så bra skildring av hvor mye irriterende det finnes i blant dagligdags elektronikk og databruk, (inkludert irriterende hakkete webcam, tekniske problemer med lyd, sikkerhet, Facebook, m.m.), mens filmen også er småskummel på den andre siden. Selve idéen om å bringe sammen flere slike elementer inn i historien, fortelle oss denne via en pc-desktop, samt klare å skremme og freake oss litt ut, føles både godt gjennomført og slående forståelig passende i dette tidsriktige portrettet.