top of page

"Star Wars: The Force Awakens" (2015) - Kvalitetsspekket og imponerende underholdende kraf

Med handling lagt til 30 år etter det som skjedde i ”Jediridderen vender tilbake” (1983), vender flere kjenninger tilbake mens også en haug nye tilføres når George Lucas sin saga nå er tilbake. Regi denne gang er imidlertid J.J.Abrams, mannen som også blåste nytt liv i Star Trek-universet med to filmer noen år tilbake. Akkurat som med disse to filmene klarer Abrams mesterstykket å videreføre også Star Wars med både styrke, bravur og på en så gledelig fyldig underholdende måte at man umulig ikke kan bli imponert.

Historien til Luke Skywalker, Prinsesse Leia, Han Solo, Chewbacca, og resten gjengen, er nå nærmest som en legende å regne. Våre nye helter oppdager imidlertid at historien var sann, og nå må en ny fremvoksende ondskap stoppes før det er for sent. Den ensomme skrapjegeren Rey er en sterk og dyktig alt mulig-jente som en dag kommer over roboten BB-8 som har en helt sentral brikke i et spill om makten fremover. Sammen med den tidligere Stormtrooperen Finn, slår de seg sammen for å forsøke å bekjempe blant andre den farlige Kylo Ren, denne filmens svar på Darth Vader.

(Foto/Copyright: © Lucasfilm Ltd. & TM. All rights reserved.)

Som representant for den nye generasjonen er det både gledelig og selvsagt fullstendig bejublende smart og korrekt gjort av Abrams og co å sette en kvinnelig skuespiller i hovedrollen denne gang. Hennes mørkhudede makker i John Boyega tilfører det andre gledelige tilskuddet, og sammen blir de også en svært god duo som både spiller knallbra, er troverdige og ikke minst engasjerer i sine karakterer. Daisy Ridley som Rey er både svært energifull, sterk og langt fra hjelpeløs, mens Finn tilfører enda mer menneskelighet i dette ellers så stive, onde, og kalde universet. Ja selv roboten BB-8 er knallsjarmerende med sine bevegelser og utstråling! Adam Driver i rollen som Kylo Ren er heldigvis også såpass særegen og har en personlig "sjarm" som den onde Ren at han står seg sterkt ut.

(Foto/Copyright: © Lucasfilm Ltd. & TM. All rights reserved.)

Det er verken ønskelig eller intensjonen å røpe for mye av historien i ”The Force Awakens”. Noe av denne filmens mange gleder og sterke kort ligger nemlig i nettopp å oppdage historien og dens utfoldelse selv. La oss bare si at gode og gamle karakterer som kjent vender tilbake, mens de nye virkelig altså får glitre, overbevise og klarer å engasjere. Til sammen skapes en fyldighet her som virkelig føles vellykket i både nostalgiens, modernitetens og underholdningens ånd!

Visuelt og filmatisk føles dette også virkelig som Star Wars, noe som man heller ikke skal ta for gitt. Her er ingen typisk Abrams-lense flare overdose, men spekket med det velkjente Star Wars-landskapet av arkitektur, skapninger, vesener og farkoster, uten at produksjonsdesign og annet føles overlesset eller for preget av effekter og CGI. Spesielt den første drøye timen av ”The Force Awakens” underholder så sterkt at ikke en eneste scene føles annet enn meget gjennomarbeidet, godt balansert og effektivt formidlet. Det er imidlertid fremdeles en haug ulogiske elementer her, som hvorfor den onde siden er så lett mottakelig for angrep, eller hvorfor Kraften ikke brukes mer effektivt og betimelig, for å nevne noe. Slikt må man kanskje bare sluke i et eventyr som dette dog. Mot slutten føles ting å dabbe litt av innen engasjement, iver og begeistring og filmens siste del er litt brått over. Filmen som helhet daler slik litt mot slutten, ting flyter en anelse over i hverandre og klimakset blir litt oppslukt i dette. Slutten på filmen legger dog likevel godt opp til en videre fortsettelse, og man sitter igjen med soleklare følelser av at man bare vil se mer, mer og mer, samt at vi ikke har sett det siste til flere av karakterene og deres funksjoner i historien.

”The Force Awakens” føles så gjennomarbeidet god, velbalansert, energirik, sjarmerende og imponerende moderne gjort på flere måter at det bare er til å ta av seg hatten for J.J.Abrams. George Lucas selv sitter trolig og gråter stolte tårer et sted nå, etter nesten å ha selv ødelagt energien, sjarmen og overskuddet med sine tre prequels for 10-15 år siden, og vi publikummere kan bare glede oss til den allerede annonserte fortsettelsen!

(Foto/Copyright: © Lucasfilm Ltd. & TM. All rights reserved.)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page