top of page

"Solan og Ludvig - Herfra til Flåklypa" (2015) - Herlig hyllest og videreutvikling av Flåk

Flåklypa og nabobygda Slidre braker sammen i et veddemål om å bli best når de arrangerer det store og tradisjonsrike Osteløpet. Optimisten Solan er så skråsikker på å vinne at han i hemmelighet vedder bort både Reodor Felgens verksted og huset de bor i! Slidre stiller imidlertid med en overraskelse i gorillaen Emanuel Desperados, og plutselig føles ikke seieren så enkel likevel…

(Foto/Copyright: Maipo Film / Nordisk Film Distribusjon AS)

Denne andre filmen fra Maipo Film og regissør Rasmus A. Sivertsen fortsetter med det fargerike, herlige og livlige Flåklypa, hvor karakterer og handling føles enda mer vittig, frisk og underholdende enn forrige gang. Denne gang er det enda mer humor i manus og populærkulturelle referanser, og variasjonen her innad, samt en jevnt fordelt bruk av ung og gammeldags humor gjør dette til noe som vil treffe alle generasjoner, noe som i seg selv er en stor kvalitet. Til tider repeterende og kanskje litt vel godmodig og jovial humor er det, men dette føles likevel liksom bare veldig koselig og passende til det like jordnære universet og karakterene fra Aukrust, via Caprino, til dagens Sivertsen og hans team.

(Foto/Copyright: Maipo Film / Nordisk Film Distribusjon AS)

Det er dessuten i den varierende og friske turen over skog og hei i Osteløpet at filmen underholder stort, fra start til slutt. Den nevnte kombinasjonen av noe morsomt for ung og gammel gir filmen en uimotståelig sjarm som konkret familieunderholdning, og slik kobler den også flott en ny generasjon til dette universet og dets kulturelle arv og fremtid. På veien får vi både dialektmoro og karakteristiske personligheter også foruten Reodor Felgen, Solan og Ludvig, for her er nemlig en småfrekk bergenser, samt flere innlandsdialekter som til sammen tilfører denne dialektsjarmen.

I Flåklypatraktene ser vi en litt merkelig blanding av topp moderne flatskjermer, telefoner, med mer, i ei bygd hvor også eldgamle tv-apparater og annet utstyr er hverdags. Slik formidles og understrekes både det eldre nostalgiske med det mer oppdaterte nye, og til slutt får man en følelse av en lyst som sier at dette er en film man gjerne vil se om igjen, og det har alltid vært et kvalitetstegn.

(Foto/Copyright: Maipo Film / Nordisk Film Distribusjon AS)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page