top of page

'The Disaster Artist' (2017) - James Francos beste, både som regissør og karakter!

Den mildt sagt eksentriske Hollywood-outsideren Tommy Wiseau er en kunstner med lidenskap like genuin som hans metode var tvilsom. Denne sanne historien om Wiseau tar for seg hans forhold med vennen Greg og deres prosess med å lage det som i ettertid skulle bli en kultklassiker av en kalkunfilm, nemlig The Room.

En i utgangspunktet tragikomisk historie om en riktig så merkelig skrue dette, men regien av skuespiller og regissør James Franco gjør dette til en veldig fornøyelig og tidvis sjarmerende rørende historie om en outsider og hans kamp for å gjøre det man vil i livet, og aldri gi opp.

Interessant nok spiller James Franco mot sin yngre bror Dave Franco her. Morsomt nok dette siden begge ønsker å bli berømte i filmen, og James selv nok er en mer kjent skuespiller enn Dave, men også fordi det gir en helt herlig kjemi og sjarm å tenke på at de er brødre.

Historien er i utgangspunktet veldig vanskelig å formidle, uten å både overdrive og overspille den eksentriske Tommy. James Franco synes å gjøre det med bravur og skaper en unik karakter med sine fakter, utseende og merksnodige personlighet.

Rollen føles som skapt for ham der han får utfolde seg, veksle mellom følelsesutbrudd og en slentrende slaskete personlighet som både irriterer oss grønn innimellom, men også som sjarmerer og rører tilsvarende andre ganger.

Her er det også så mange lag, både innen tematikk, moral og i krysningen mellom den ekte Wiseau og gjenfortellingen av innspillingsprosessen av The Room, at måten Franco har klart å balansere dette så godt på blir veldig imponerende.

Det hviler et tungt slør av smal indiefilm over dette, men lett gjenkjennelig tematikk som vennskap, ønsker og drømmer for livet, samt emosjonelle knagger i manus, gjør at dette er en film som heller aldri blir for sær, heldigvis, selv om historien og Wiseau i seg selv er merkelig nok.

Selve filmen The Room var, og er, en kalkun av et klisjéoppgulp som endte med å bli mer en ufrivillig komedie, mer enn det seriøse kjærlighetsdramaet Wiseau tiltenkte filmen sin som. Den settes visstnok stadig opp på visninger i hele verden, for dem som aldri går lei denne kultfilmen.

Formidlingen av 90-tallet er også både herlig nostalgisk sjarmerende, morsomt og deilig lydlagt med 90-tallsmusikk. Har du ikke hørt om verken Tommy Wiseau, James eller Dave Franco, ja så har du egentlig tre gode grunner til nettopp å se denne The Disaster Artist.

(Foto/Copyright: SF Studios)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page