top of page

'Riverdale'- sesong 1 (2016): Et saftig og velfylt mini-Twin Peaks!

Det er laget haugevis med glossy, overflatiske filmer og serier om amerikansk ungdom, high-school miljø og liknende settinger. Twin Peaks er et eksempel på noe av det bedre her, og Netflix sin serie Riverdale er faktisk på flere måter en mye lik serie, skjønt noe mer overflatisk må man si.

Likevel er det veldig mye som både funker og engasjerer her. Vi møter på et knippe unge, vakre, pene og kjekke amerikanske venner og uvenner.

Klassisk high school møter mystikk og mørke undertoner Handlingen er satt til en liten amerikansk by med navn Riverdale, lagt til nord i landet et sted. Ulike grupperinger av familier, boende i forskjellige deler av byen, skaper både rivaliseringer, uvennskap og mørke over- og undertoner, ikke ulikt David Lynch sin ikoniske tv-serie med andre ord. Litt morsomt er det at i en av de sentrale rollene står Mädchen Amick som spilte Shelley i Twin Peaks. I Riverdale er hun imidlertid langt i fra like søt og snill, nei her mer en bestemt, utspekulert og streng mor til en av hovedpersonene. Andre kjente fjes fra tidligere dager er Luke Perry som er mest kjent fra Beverly Hills 90210, mens Skeet Ulrich av noen kanskje huskes fra den første Skrik-filmen.

Mens disse tre spiller noen av seriens sentrale foreldre, er det en ny gjeng med unge skuespillere som står i selve hovedrollene her. Riverdale er basert på tegneserien Archie og hans mange venner, deriblant barndomsvenninnen og nabojenta Betty Cooper, kameraten Jughead, og den nyinnflyttede Veronica Lodge. Hvem drepte Jason Blossom? I sentrum for selve mysteriet i handlingen står Cheryl Blossom, tvillingsøsteren til den avdøde broren Jason som dette drapsmysteriet spinner rundt. Spørsmålet er altså; hvem drepte Laura Pa…. eh, Jason Blossom, og hva er bakgrunnshistorien til folk og fe i denne byen og rundt dette drapet.

Der også Twin Peaks i stor og fascinerende grad spilte på karakterene og deres relasjoner og fremtoninger, der gjør Riverdale mye av det samme. Drapssaken ligger egentlig mest bare der i bunnen, blir tidvis dratt frem igjen med blant annet tilbakeblikk og nye avsløringer, men det er på denne narrative veien man blir så glade og engasjert i disse unge menneskene.

Varierte og spennende karakterer Archie, Betty, Veronica og gjengen er nemlig ikke feilfri eller utelukkende gode og onde, de er alle feilbarlige, veksler mye frem og tilbake som venner/uvenner, samt skifter relasjoner også blant foreldrene deres. Dette skaper en usikkerhet og en engasjerende fylde i menneskene som er med på å drive spenning og mysterium fremover. Folkene i Riverdale er videre gjennomgående såpass særegne og velskrevne at de hver for seg skaper engasjement, enten det er som snille, dumme, stygge eller utspekulerte jævler.

De er alle kanskje mer klassisk amerikansk overflatiske, spesielt utseendemessig, men litt etter litt avdekker de altså flere sider som er veldig underholdende og med på drive oss med videre. Selvsagt skader det heller ikke at alle ser ut som perfekte fotomodeller, de er nå alle en gang også basert på tegneseriekarakterer. Eskapismen, drømmene og avstandsforelskelsen til dem blir dermed også opprettholdt, et sentralt element man selvsagt aldri skal undervurdere ved en slik type serie. Hovedrollen som rødtoppen Archie spilles av K.J.Apa som ikke har mye skuespillererfaring fra før. Apa må sies å være et veldig godt funn, både fordi han spiller bra og har en enorm sjarm og tilstedeværelse i sentrum. Øvrige skuespillere virker også knakende godt castet og er dessuten veldig gode på å forme sine roller.

Fyldig, saftig og 'binge'-god serie! Klassiske dramaelementer som stadige koalisjoner, fiendeskap og rivaliseringer gjør derfor serien herlig saftig og medrivende!

Det er allerede klart at en sesong nummer to er på vei, noe som absolutt føles godt da karakterene har såpass mye kjøtt på de ellers så slanke og pene beina sine at man raskt føler for å ville følge dem videre. Riverdale har rett og slett kontrollen på så mange sentrale elementer at den er en serie man glatt binger opp alle episodene av, noe som i våre dager er et klart kvalitetstrekk. Kombinasjonen pene unge folk, satt opp i mot hverandre med klassiske ungdommelig tematikk, et mordmysterium i bunn, og med en dessuten visuell lekker og herlig fargepalett i bilder og setting, gjør denne serien tidvis til å spise opp! (Private skjermdump. Foto og Copyright: Netflix)

Forholdet norsk og utenlandsk film er noe som engasjerer meg sterkt, enten man ser på norsk film med stolte og typisk "norske" øyne eller ikke, bør ikke norsk film bedømmes verken strengere eller mildere fordi den er norsk. i såfall kommer man her til lands aldri videre, og selvtillit, ambisjoner og negative merkelapper forblir stående.
 
Det kjedeligste som finnes er pene, safe og 'sett det før'-filmer, noe norge har mer enn nok av! vil se mer av folk som tar sjanser, våger noe nytt, er kreative og særegne!
 Nyeste tekster
 emner: 
bottom of page